Overvåking av dragehode Dracocephalum ruyschiana.Beskrivelse av metodikk og resultater 2017‒2020

Abstract

Evju, M., Olsen, S.L., Skarpaas, O. & Stabbetorp, O.E. 2021. Overvåking av dragehode Dracocephalum ruyschiana. Beskrivelse av metodikk og resultater 2017‒2020. NINA Rapport 1976. Norsk institutt for naturforskning. Dragehode Dracocephalum ruyschiana er en prioritert art iht. naturmangfoldloven. Dragehode er en tørketålende, lyselskende og noe kalkrevende planteart som i Norge er begrenset til Østlandet. I 2016 utarbeidet NINA et overvåkingsopplegg med formål å få oversikt over status og utvikling over tid for dragehodepopulasjoner i Norge. Overvåking ble startet opp i 2017 og er gradvis utvidet til i 2020 å omfatte 25 populasjoner i Oslofjordområdet, Ringerike og Hadeland, i de to naturtypene åpen grunnlendt kalkmark og semi-naturlig eng. På hver lokalitet registreres antallet individer av dragehode fordelt på fertile individer, vegetative individer og småplanter, i et sett permanente overvåkingsruter på 1 m2. Andre overvåkingsindikatorer omfatter vegetasjonshøyde, dekning av ulike vegetasjonssjikt, dekning av rødlistearter, fremmede arter og vedplanter. I tillegg registreres forekomst/fravær av dragehode i et sett ruter lagt ut systematisk langs transekter innenfor lokaliteten. Innsamlede data er brukt til å estimere populasjonsstørrelser og populasjonsvekstrater i perioden 2017‒2020 og undersøke hvordan disse varierer med region, naturtype og skjøtsel. Populasjonene i Oslofjordområdet er generelt mye større enn på Ringerike og Hadeland. Det er variasjoner i populasjonsstørrelser mellom år. På åpen grunnlendt kalkmark, som dominerer rundt Oslofjorden, er det for flere lokaliteter en svak nedadgående utvikling i populasjonsstørrelse, drevet særlig av antall vegetative planter og småplanter. På semi-naturlig eng, som dominerer på Ringerike og Hadeland, har flere populasjoner en svakt positiv utvikling. Den usedvanlig tørre sommeren 2018 resulterte i en nedgang i antall blomstrende individer og i antall småplanter. Populasjonene viste imidlertid stor grad av restitusjon allerede de to første årene etter tørkesommeren. Tidsseriene er foreløpig så korte at det er vanskelig å vurdere trender i populasjonsstørrelse over tid, men dataene viser stor variasjon i populasjonene mellom regioner, mellom naturtyper og blant lokaliteter med ulik vegetasjonshøyde. Tidligere studier har vist en tendens til at dragehodepopulasjonene kan deles i fire genetiske grupper som er geografisk adskilte. Dagens overvåking av dragehode dekker to av de genetiske gruppene. Det trengs lange tidsserier for å skille trender i populasjonsutvikling fra mellomårsvariasjoner knyttet til variasjoner i værforhold. Et langsiktig perspektiv på nytten av overvåkingen er derfor helt avgjørende. Vi anbefaler at det utarbeides en langsiktig plan for økt finansiering og en gradvis utvidelse av overvåkingen. Utvidelsen bør sikre at regioner og genetiske hovedgrupper blir omfattet av overvåking og at antallet populasjoner per region blir stort nok til å avdekke regionale variasjoner i trender.

Evju, M., Olsen, S.L., Skarpaas, O. & Stabbetorp, O.E. 2021. Monitoring of Dracocephalum ruyschiana. Methods and results 2017‒2020. NINA Report 1976. Norwegian Institute for Nature Research. Northern dragonhead Dracocephalum ruyschiana is a priority species according to The Biodiversity Act. It is a drought-tolerant, light-demanding and somewhat lime-demanding plant that is limited to the south-eastern parts of Norway. In 2016, NINA developed a monitoring protocol aimed at surveying status and trends for the Norwegian populations. Monitoring was started in 2017 and has been gradually expanded to by 2020 include 25 populations in the Oslo Fjord area, Ringerike and Hadeland, covering the two habitat types dry calcareous meadow and semi-natural meadow. For each population, the number of ramets of northern dragonhead, including fertile, vegetative and small plants, is counted in permanently marked 1 m2-plots. Other monitoring indicators include vegetation height, cover of different vegetation layers, cover of red-listed species, invasive alien species and woody species. In addition, the presence/absence of northern dragonhead is recorded in a set of plots systematically placed in the locality. Collected data are used to estimate population sizes and growth rates in the period 2017‒2020 and investigate how these vary with region, habitat type, and management. The populations in the Oslofjord area are generally larger than in Ringerike and Hadeland. There are variations in population size between years. On dry calcareous meadows, which is dominating in the Oslofjord area, we see several weakly declining populations, driven particularly by reductions in the number of small and vegetative plants. On semi-natural meadows, dominating in Ringerike and Hadeland, several populations seem to have growing populations. The unusually dry summer of 2018 resulted in a clear decrease in the number of flowering plants and small plants. The populations seem to be resilient to such drought events. The time series are, however, still short, and there is limited data to assess population trends. Previous studies have shown a tendency for the dragonhead populations to be divided into four genetic groups that are geographically separated. The current monitoring covers two of the genetic groups. Long time series are needed to distinguish trends in population development from among-years variations related to weather conditions. A long-term perspective on the benefits of monitoring is absolutely crucial. We recommend that a long-term plan be prepared for increased funding and a gradual expansion of monitoring. The expansion should ensure that regions and main genetic groups are covered by monitoring and that the number of populations per region is large enough to detect regional variations in trends.