Elvemusling i Lerangsbekken og Leirangsbekken. Status i to vassdrag i Strand, Rogaland

Abstract

Magerøy, J.H., Wacker, S. & Karlsson, S. 2021. Elvemusling i Lerangsbekken og Leirangsbekken. Status i to vassdrag i Strand, Rogaland. NINA Rapport 1717b. Norsk institutt for naturforskning. Lerangsbekken og Leirangsbekken i Strand kommune (tidligere i Forsand kommune) i Rogaland ble undersøkt fra 2018 til 2020 med henblikk på elvemusling, dens status i bekkene, og trusler mot og mulige tiltak for å forbedre forholdene for muslingen. Det ble ikke funnet elvemusling i Leirangsbekken. De grundige undersøkelsene tyder på at det ikke finnes en bestand i bekken. I Lerangsbekken ble det, derimot, funnet elvemusling fra Lerangsvatnet opp til Fossbakken. I tillegg til dette kjente utbredelsesområdet, ble det funnet muslinger mellom Fossbakken og Brekketjørna og mellom Gåsavatnet og Erlandsdalsvatnet. Til sammen utgjør dette et utbredelsesområde på 1,7 km, innsjøer ekskludert. Tetthetene nedenfor Fossbakken er relativt høye, og bekken inneholder en relativt god bestand av elvemusling. Det ble bare funnet én elvemusling som var mindre enn 50 mm i Lerangsbekken, og denne var sannsynligvis åtte år gammel. Muslinger som var 10 år eller yngre, utgjorde bare 0,9 % av bestanden. Funnet av rekruttering er positivt, men den er alt for lav til å opprettholde bestanden over tid. Andelen tomme skall tyder på at dødeligheten av voksne muslinger er noe høy, men dette er ikke overraskende i en bestand med gamle individer og liten rekruttering. Statusen til elvemuslingbestanden i Lerangsbekken blir satt til «sannsynlig levedyktig, men tiltak bør utredes/gjennomføres», hvis man bruker den klassifiseringsmetoden som vanligvis har blitt brukt i Norge. Imidlertid blir statusen satt til «ikke livskraftig» hvis man bruker naturindeks eller klassifisering av økologisk tilstand. De to siste klassifiseringsmetodene vektlegger rekruttering høyere enn den første. Siden rekruttering er nødvendig for å opprettholde bestander av elvemusling og rekrutteringen er svært lav i bekken, tilsier dette at naturindeks og klassifisering av økologisk tilstand gir den beste evalueringen av statusen til bestanden over tid. Vannkjemiundersøkelsene tyder på at forsuring kan være et problem for elvemusling i Lerangsbekken. Antallet prøver er likevel fåtallig, og det bør gjennomføres videre undersøkelser i bekken. Hvis de bekrefter at forsuring er et problem i bekken, bør kalking i vassdraget vurderes. Redoksmålingene tyder på at eutrofiering og partikkeltilførsel ikke er et problem for elvemusling i Lerangsbekken, selv om vannkjemiundersøkelsene tyder på at partikkeltilførsel kan være det. Det bør gjennomføres videre undersøkelser av både redokspotensial og vannkjemi for å evaluere funnene. Uansett er det viktig å opprettholde gode buffersoner i forbindelse med hogst langs bekken, for å forhindre at vann- og substratkvaliteten forverres. Genetiske analyser viser at ørret med svært høy sannsynlighet er vertsfisk for elvemusling i Lerangsbekken. Dette bekrefter funnene fra undersøkelser av infestering av muslinglarver på ungfisk av laksefisk. Undersøkelsene av tetthet av ungfisk tyder på at mangel på ørret kan være et problem for muslingen. Tettheten kan imidlertid variere sterkt mellom år, og videre undersøkelser bør gjennomføres for å evaluere dette. Hvis disse bekrefter at vertsfisktilgang er et problem i bekken, bør tiltak gjennomføres for å øke denne. Slike tiltak bør rettes mot sjøørret, fordi den sannsynligvis er mer egnet som vert for muslingen i bekken og økt oppgang av sjøørret vil føre til en høyere produksjon av ungfisk, sammenlignet med brunørret. Undersøkelsene tyder på at forsuring, vertstilgang og, muligens, partikkeltilførsel kan forklare lav rekruttering av elvemusling i Lerangsbekken, men nye undersøkelser trengs for å bekrefte dette.

Magerøy, J.H., Wacker, S. & Karlsson, S. 2021. The freshwater pearl mussel in Lerangsbekken and Leirangsbekken Streams. Status in two watercourses in Strand Municipality, Rogaland County, Norway. NINA Report 1717b. Norwegian Institute for Nature Research. The Lerangsbekken and Leirangsbekken Streams in Strand Municipality (previously in Forsand Municipality) in Rogaland County were studied from 2018 to 2020 with respect to the freshwater pearl mussel, its status, and threats against and conservation actions to protect the mussel. No mussels were found in Leirangsbekken. The thorough surveys indicate that there is no population in the stream. However, in Lerangsbekken pearl mussels were found from Lake Lerangsvatnet up to Fossbakken. In addition to this known distribution, mussels were found between Fossbakken and Brekketjørna and between Gåsavatnet and Erlandsdalsvatnet Lakes. Overall, this makes up a distribution area of 1.7 km, lakes excluded. The densities below Fossbakken are relatively high and the stream contains quite a large population of the mussel. Only one pearl mussel less than 50 mm was found in Lerangsbekken and this mussel was likely eight years old. Mussels 10 years old or younger only made up 0.9 % of the population. Finding recruitment is positive, but it is too low to maintain the population over time. The percentage of empty shells suggest that the mortality among adult mussels is somewhat high, but this is not surprising in a population with old individuals and limited recruitment. The pearl mussel population in Lerangsbekken is classified as «likely viable, but conservation actions should be considered/completed», if one applies the most commonly used classification method in Norway. However, it is classified as «not viable» using the Norwegian nature index or methodology for classifying ecological status in waterbodies. The latter classification methods puts more emphasis on recruitment. Since recruitment is necessary to maintain mussel populations and it is very limited in the stream, this suggests that the nature index and ecological clas-sification methodology give the best evaluation of the status of the population over time. The water chemistry analyses indicate that acidification could be a problem for the pearl mussel population in Lerangsbekken. However, few samples were taken and further analyses should be undertaken. If they confirm that acidification is a problem, liming should be considered. The redox potential indicates that eutrophication and particle input is not a problem for the pearl mussel in Lerangsbekken, although the water chemistry indicates that particle input could be. Further investigation into both redox potential and water chemistry should be completed, to evaluate these findings. However, it is important to maintain good buffer zones along the stream, when the surrounding area is logged, to prevent deterioration of the water and substrate quality. Genetic analyses show that brown/sea trout is very likely the host fish for the pearl mussel in Lerangsbekken. This confirms the findings from investigations into the infestation of mussel larvae on juvenile salmonids. The density estimates for juvenile fish indicate that lack of trout could be a problem for the mussel. However, the density can vary greatly between years and further investigation is necessary to evaluate the findings. If it is confirmed that host fish availability is a problem, actions should be taken to increase it. Such actions should focus on sea trout, since it is likely a more suitable host for the mussel in the stream and increased spawning of sea trout would lead to higher production of juveniles, compared to brown trout. The study indicates that acidification, host availability and, possibly, particle input can explain low recruitment of pearl mussels in Lerangsbekken, but new studies are needed to confirm this.