Tidlig oppdagelse av nye landlevende fremmede arter. Årsrapport for feltsesongen 2020

Abstract

Jacobsen, R.M., Endrestøl, A., Davey, M., Often, A., Andreasen, M., Laugsand, A.E., Sandercock, B.K., Fossøy, F., Åström, J. Tidlig oppdagelse av nye landlevende fremmede arter. 2020. NINA Rapport 1914. Norsk institutt for naturforskning. Fremmede arter som blir invaderende kan være svært kostbare for samfunnet, både i skadeeffekter og tiltakskostnader. Tidlig innsats vil derfor være viktig både fra et samfunnsøkonomisk og et økologisk perspektiv. Dette prosjektet er en videreføring av et tidligere utviklet overvåkingssystem med mål om å oppdage nye fremmede, landlevende arter av karplanter og insekter i tidlig etableringsfase i norsk natur. Utvikling av overvåkingsdesign og kartleggingsmetodikk er presentert i tidligere rapporter, her presenterer vi resultater fra årets kartlegging. Det ble valgt ut 25 ruter (250 x 250 m) i Sørøst-Norge til dette feltarbeidet. Av disser ble 15 ruter valgt ut automatisk, basert på kartlag som kan knyttes til forekomst av fremmede planter. De resterende 10 rutene ble valgt ut manuelt nær potensielle spredningskilder for fremmede arter, som avfallsdeponi eller transportknutepunkt. En malaisefelle ble satt opp på hver rute i midten av juni, og ble tømt regelmessig til slutten av august. Fremmede karplanter ble kartlagt i september av erfarne botanikere med en øvre tidsgrense per rute på 5 timer. Ti ruter ble kartlagt dobbelt (av ulike botanikere) for å kunne estimere tilstedeværelse- og deteksjonsrate. For insektene ble disse estimatene basert på to tømminger med to ukers mellomrom. Totalt 175 fremmede plantearter ble registrert fra de 25 rutene, med et gjennomsnitt på 26 fremmede arter per rute. Flertallet av artene (47) var vurdert til svært høy risiko (SE) på Fremmedartslista 2018. Det ble også funnet en ny fremmed art, Cyperus cf. erythrorhizos, innen ruta på avfallsdeponiet på Øra, Fredrikstad. Insektene ble identifisert hovedsakelig ved DNA-metastrekkoding, men biller (Coleoptera) og sommerfugler (Lepidoptera) ble plukket ut fra 10 prøver for morfologisk identifikasjon som en kontroll. DNA ble ekstrahert fra prøvene med en ikke-destruktiv metode (lysering) for å bevare individene som referansemateriale. Lyseringsmetodikken fungerte ikke like godt for alle artsgrupper, og vil derfor videreutvikles neste år for å forbedre resultatet. Vi fant også en positiv sammenheng mellom sekvenseringsdybde og antall arter i prøvene, noe som kan tyde på at vi ikke finner alle artene i prøver med lav sekvenseringdybde (få DNA-sekvenser). DNA-metastrekkodingen resulterte i en liste på 20 arter insekter og edderkoppdyr fra Fremmedartslisten 2018, blant annet gulrotvevkjerringen Opilio canestrinii som er vurdert til svært høy risiko (SE). Flertallet av artene (7) var vurdert til lav risiko (LO) på Fremmedartslista (Artsdatabanken 2018). Ingen av sommerfuglene som ble morfologisk bestemt, viste seg å være fremmede arter, mens blant de morfologisk bestemte billene fant vi muggbillen Stephostethus angusticollis fra ruta ved Mile i Nedre Eiker. Samme art ble registrert for første gang i Norge på samme lokalitet i løpet av dette prosjektets overvåking i 2019, men det er uklart hvorvidt dette er en ny fremmed art eller en oversett norsk art. Det samme gjelder korvingebillen, Atheta triangulum, som ble registrert for første gang i Norge (Svelvik) i dette prosjektet i år. DNA-metastrekkodingen påviste også 66 potensielt nye fremmede arter insekter, hvorav en del riktignok kan være oversette norske arter. Enkelte av disse er sannsynligvis nye fremmede arter, som møllen Haplotinea ditella og snyltevepsen Aphidius eadyi. Utbredelsesmodellering basert på data fra alle år (2018-2020) bekreftet i stor grad tidligere resultater, som at arter i høyere risikokategori har høyere sannsynlighet for både tilstedeværelse og deteksjon. Dette prosjektet er nå inne i en prosjektperiode som varer til 2024. Vi kommer til å kartlegge 25 ruter med samme metodikk neste år, og foreslår å fortrinnsvis bruke nye ruter da. Hvis vi legger opp til et treårig omløp før gjenbesøk og inkluderer 2019 i første omløp, kan vi da starte andre omløp i 2022 med gjenbesøk av ruter fra 2019, og fullføre andre omløp i 2024.

Jacobsen, R.M., Endrestøl, A., Davey, M., Often, A., Andreasen, M., Laugsand, A.E., Sandercock, B.K., Fossøy, F., Åström, J. 2020. Early detection of new terrestrial alien species. NINA Report 1914. Norwegian Institute for Nature Research. Alien species that become invasive can be very costly for society, both in terms of negative impact on nature and cost of control measures. Thus, early measures are preferable both from an economic and an ecological perspective. This project is an extension of earlier development of a surveillance system intended to detect new alien, terrestrial species of vascular plants or insects in early establishment phase in Norwegian nature. Development of surveillance design and mapping methodology is presented in previous reports, here we present results from this year’s surveys. Twenty-five sites (250 x 250 m) were chosen in Southeast Norway for this year’s field work. Fifteen of these sites were chosen by an automatic procedure based map layers associated with occurrence of alien plant species. The remaining ten sites were manually placed near potential sources of alien species, such as waste disposal facilities and transport hubs. One malaise trap was installed at every site in the middle of June, with regular emptying until the end of August. Alien plants were surveyed in September by experienced botanists with an upper time limit per site of 5 hours. In total, 175 alien plant species were registered at the 25 sites, with on average 26 alien species per site. The majority of the species (47) were assessed as very high risk (SE) at the Norwegian list of alien species (Artsdatabanken 2018). One new alien species, Cyperus cf. erythrorhizos, was registered at the site located by a waste disposal facility at Øra, Fredrikstad. Insects were mainly identified by DNA-metabarcoding, but beetles (Coleoptera) and butterflies (Lepidoptera) from 10 samples were also morphologically identified as a control. DNA was extracted non-destructively by lysis from the samples, in order to preserve the specimens as references. The success of the lysis methodology varied according to species group, and the method will therefore be further developed next year. We also found a positive correlation between sequencing depth and number of species detected in the samples, which indicates that not all species are detected in samples with low sequencing depth (few DNA sequences). DNA-metabarcoding resulted in a list of 20 invertebrate species registered on the Norwegian list of alien species (Artsdatabanken 2018), among others the harvestman Opilio canestrinii which is considered to have severe ecological impact (SE). However, the majority of the species (7) were considered to have low ecological impact (LO). None of the morphologically identified butterflies were considered alien species, but among the morphologically identified beetles there were two potentially alien species. The fungus beetle Stephostethus angusticollis was registered from the site at Mile, Nedre Eiker, where it had also been found by the same surveillance project in 2019. Last year’s registration was the first of this species from Norway, but it remains unclear whether this is a new alien species or an overlooked Norwegian species. The same applies for the rove beetle Atheta triangulum, which we registered in Norway (Svelvik) for the first time this year. There were also 66 insect species detected by DNA-metabarcoding that might be new alien species, although several might be overlooked Norwegian species. However, some of these species are likely to be new alien species, such as the moth Haplotinea ditella and the parasitoid wasp Aphidius eadyi. Occupancy models based on data from all years (2018-2020) largely confirmed earlier results, such as higher likelihood of both occupancy and detection for species in higher risk categories. This project is now in a project period lasting until 2024. We will survey 25 sites with the same methodology next year, and suggest to mainly use new sites. If we aim for a three-year rotation of sites and include 2019 in the first rotation, then we can start the second rotation in 2022 with repeated use of sites from 2019 and finish the second rotation in 2024.