| dc.description.abstract | Berg, M., Eide, O., Bremset, G., Haukebø, T. & Jensen, A.J. 2011. Kartlegging av gytegroper av laks og sjøaure i Eira i perioden 1952-2010. - NINA Rapport 731. 60 s.
Formålet med denne undersøkelsen har vært å analysere en svært lang tidsserie med registre-ringer og detaljert kartlegging av gytegroper av laks og sjøaure i Eira. Dataene er samlet inn av Sven Sømme (1952-1958) og Kjell W. Jensen (1959-1978), som begge var fiskerisakkyndige i forbindelse med kraftutbyggingene i vassdraget, og Trond Haukebø (1982-1995), som da var fiskeforvalter i Møre og Romsdal. Innsamlingen ble gjenopptatt av NINA i 2009 og pågår fortsatt. Auravassdraget har vært gjenstand for tre store kraftutbygginger som ble fullført i desember 1953 (Aurautbyggingen), mai 1962 (Takrenneoverføringen) og februar 1975 (Gryttenutbyggingen). Vann ble ført bort fra vassdraget i alle tre tilfellene, og dette har medført en samlet reduksjon i middelvannføringen i Eira ved utløpet av Eikesdalsvatnet på 58 prosent. Allerede i forbindelse med den første utbyggingen var det frykt for at redusert vannføring i Eira, spesielt i løpet av vinteren, kunne føre til tørrlegging av gytegroper av laks og sjøaure i elva, og dermed resultere i redusert rekruttering. Det ble derfor satt i gang en detaljert kartlegging av gytegropene i elva høsten 1952. Tilsvarende kartlegginger ble gjennomført nesten hver vår i perioden 1953-1995, og undersøkelsene ble gjenopptatt i 2009. Antallet gytegroper foreligger for samtli-ge år, men det har ikke vært mulig å oppspore kartgrunnlaget for en del av disse årene. Denne rapporten bygger derfor på tellinger av gytegroper fra 39 år, og digitaliserte kartdata fra 18 av disse årene. I analysene av gytegropdataene fra Eira har følgende hovedelementer blitt undersøkt: 1) Kartlegging av antall gytegroper av hver art per år, 2) Forholdet mellom laks og sjøaure med hensyn på gytegroper, 3) Kartlegge om samme gyteområder er benyttet i hele perioden, 4) Vurdere årsakene til at eventuelle gyteområder har falt ut, skiftet karakter eller nye kommet til i perioden, 5) Vurdere omfanget av tørrlegging av gytegroper, 6) Vurdere om det er en sammenheng mellom antall gytegroper og sportsfiskefangstene, 7) Evaluere sammenhenger mellom gytefisktellinger og gytegroptellinger. Det datamaterialet som foreligger fra gytegroptellingene i Eira viser gjennomgående stor variasjon i antallet gytegroper mellom år og mellom laks og sjøaure. Det synes som om antall gytegroper av begge arter avtok etter Aurautbyggingen, og at denne trenden holdt seg også etter Takrenneoverføringen og de ti første årene etter Gryttenutbyggingen. Imidlertid økte antallet groper av begge arter betydelig rundt 1990. Antall sjøauregroper holdt seg oppe på rundt 150-200 fra 1990 og så lenge det finnes data utover 1990-tallet (til og med 1995), mens antall laksegroper avtok raskt igjen etter 1990. I 2009 og 2010 var antallet laksegroper igjen omtrent som gjennomsnittet, mens antall sjøauregroper var svært lavt. Med enkelte unntak så var det sterk samvariasjon i antall groper mellom de to artene i under-søkelsesperioden. I de fleste tilfellene ble det observert noen flere laksegroper enn sjøauregroper. Denne sammenhengen kan tyde på at vannføring og sikt under feltarbeidet har påvirket resultatene merkbart. Det ble registrert svært få gytegroper av sjøaure i 2009 og 2010, til tross for en betydelig gytebestand. Dette tyder på at det er blitt vanskeligere å oppdage sjøauregroper, kanskje på grunn av økt sedimentering. Eira, Auravassdraget, Møre og Romsdal, laks, sjøaure, gytegroper, langtidsserie, KEY WORDS : River Eira, Aura watercourse, Møre og Romsdal, Norway, Atlantic salmon, sea trout, spawning redds, long time series | en_US |
