| dc.description.abstract | Andersen, O. 2020. Småviltjegere bosatt i Finnmark. En studie av jaktutøvelse og holdninger til småviltforvaltning. NINA Rapport 1888. Norsk institutt for naturforskning.
Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) gjennomførte våren 2020 en spørreundersøkelse blant småviltjegere bosatt i Finnmark. Undersøkelsens ga 1987 svar, tilsvarende 57% av alle småviltjegere bosatt i Finnmark. Representativiteten til undersøkelsen vurderes som meget god. Hovedhensikten med undersøkelsen var å få mer kunnskap om småviltjegerne i Finnmark, og vurdere om det var klare og entydige mønstre som pekte seg ut, spesielt i forhold til samisk bruk. Oppsummert viser undersøkelsen at samiske og ikke-samiske jegere stort sett er svært like i sin utøvelse av småviltjakt. Naturopplevelser, rekreasjon og avkobling er de viktigste motivatorene for småviltjakt blant både samiske og ikke-samiske jegere, mens matauk og felling av flest mulig fugl er de verdiene som er minst viktige. Mataukmotivet og det å kunne jakte i de samme områdene hvert år, helst uten å møte så mange andre jegere, står noe sterkere hos de samiske, mens det sosiale og opplevelsesaspektet står noe sterkere hos de ikke-samiske. Disse forskjellene gjenspeiler seg delvis også blant de som bor innenfor og utenfor det samiske språkforvaltnings-området. Andelen som oppgir å huske å aktivere jaktkortet og rapportere inn fangst er på om lag 80%. Det var en statistisk sikker lavere oppgitt aktiverings- og rapporteringsgrad blant de som bodde innenfor det samiske språkforvaltningsområdet enn de som bodde utenfor. Det var omtrent like andeler småviltjegere som jaktet med hund som uten hund. Når det gjaldt andelen av jegere som bruker hund til småviltjakt så var det ingen forskjell mellom samiske og ikke-samiske småviltjegere. De samiske mente likevel i større grad enn ikke-samiske småviltjegere at bruk av hund virker forstyrrende på reindrift eller sauenæring. De fleste småviltjegerne, både blant samiske og ikke-samiske jegere, ville ha de samme jakttidene som er i dag. Samtidig var det en noe større andel samiske enn ikke-samiske som mente at jaktstart burde være minst 10 dager senere enn i dag, og avsluttes i midten av mars, slik den gjør i dag. De samiske ønsket også en noe høyere sesongkvote enn de ikke-samiske småviltjegerne, men forskjellen var i praksis liten. Undersøkelsen viste at snarefangst står noe sterkere blant samiske småviltjegere og de som bor innenfor det samiske språkforvaltningsområdet. Det var også en høyere andel samiske som oppga å jakte etter jul. Omfanget av snarefangst viser seg å være svært lite og det kan synes som om det er andre motiver enn økonomi som opprettholder aktiviteten. Under et (hypotetisk) bunnår i rypebestanden, mens det fortsatt var åpent for jakt, ville omtrent 2 av 3 jegere skutt færre ryper. Halvparten ville lagt ned mindre innsats i rypejakta. Det var omtrent like store andeler (ca. 40%) som svarte at de ville spart enkeltfugl og kun skutt på rype-kull eller å jakte færre dager. Om lag 25% svarte at de ville økt jaktinnsatsen på smårovvilt. De samiske ønsket en noe høyere sesongkvote (24 ryper), enn de ikke-samiske småviltjegerne (21 ryper), men forskjellen var i praksis liten. Det var ikke gjort skille på li- og fjellryper i spørsmålstillingen i undersøkelsen. Småviltjegere bosatt i Finnmark jakter mest i nærområdene til eget hjem, typisk 40-50 km reise-avstand og de overnatter lite på lokale overnattingsbedrifter. De lokaløkonomiske ringvirk-ningene fra småviltjakten til bosatte i Finnmark synes derfor å være svært små. Over halvparten av deltakerne i undersøkelsen bodde i det som her er definert som bykommuner. I undersøkelsen var det 16% som oppga at de følte seg som samiske, mens 10 % oppga at de følte seg kvenske. Aldersfordelingen fulgte stort sett fordelingen i jegerregisteret, men andelen jegere under 20 år var betydelig lavere i Finnmark enn i landet ellers. Denne utviklingen bør følges med på i de nærmeste årene, i tilfelle dette er et tegn på sviktende rekruttering av jegere bosatt i Finnmark. | en_US |
