Prediksjonsmodellering av forekomst av kalkdammer i Norge

Abstract

Dervo, B.K., Bakkestuen, V., Mjelde, M., Walseng, B., Jensen, T. og Gregersen, F. 2020. Prediksjonsmodellering av forekomst av kalkdammer i Norge. NINA Rapport 1814. Norsk institutt for naturforskning. Potensielle kalkrike vannlokaliteter (> 20 mg Ca/l) ble funnet gjennom en overlayanalyse, dvs. en sammenligning av kartlag, mellom grunnlagskartet vann fra N50-kartserien i målestokk 1:50 000 og økologisk grunnlagskart for kalkinnhold klasse 5, dvs. svært kalkrikt, i målestokk 1:250 000. Alle vannpolygoner i N50 som inneholdt eller krysset kalkinnhold klasse 5 ble valgt ut og danner grunnlaget for potensielt kalkrike innsjøer, dvs. innsjøer tjern og dammer. Antall potensielle kalkrike vannlokaliteter ble redusert ved å korrigere for myr, løsmassetypene tykk morene og deretter tynn morene. Prediksjonsmodellen antyder at det finnes 4 094 kalkrike innsjøer, tjern og dammer i Norge. Sammenhengen mellom prediksjonsmodellen og de reelle forekomstene ble testet med et uavhengig datasett på 464 vannforekomster med vannkjemiske målinger. Prediksjonsmodellen forklarer mer enn 95% av utbredelsen til de kalkrike vannforekomstene. Dette tyder på at prediksjonsmodellen, logikken og oppbyggingen av denne hviler på gode antagelser om sammenhenger. Prediksjonsmodelleringen viste at det er usikkerheter i de økologiske grunnlagskartet i målestokk 1:250 000 knyttet til kartoppløsningen, kategoriseringen og presisjonen til tilgjengelig arealdekkende datasett. Pr i dag kjenner vi til 689 svært kalkrike vannlokaliteter, hvorav 293 innsjøer (> 0,025 km2) og 396 dammer og tjern (<0,025 km2), dvs. 17 prosent av det predikerte. Den geografiske fordelingen viser at det er et betydelig antall nye potensielle svært kalkrike innsjølokaliteter i Nordland og Troms i forhold til resten av landet. Den biologiske kunnskapen varierer imidlertid en god del, f.eks. mellom regioner og i forhold til størrelse. Analysene viser at vi har kunnskap om kransalger for ca.100 prosent av de kalkrike innsjøene i Oppland, mens tilsvarende tall for de Nordland er 72 prosent. Tallene for dammer og tjern er hhv. 87 og 75 prosent. For de øvrige biologiske gruppene har vi klart mindre data, men forholdet er det samme; klart mer kunnskap om vannforekomstene i sør. Dette gjelder også vannkjemiske data. Mange av lokalitetene i Sørøst-Norge er undersøkt ved flere anledninger og det finnes gode tidsserier for mange lokaliteter, både innsjøer og mindre vannforekomster. For lokalitetene i Nord-Norge er tidsserier en stor mangelvare. Prediksjonsmodellen synes å sammenfalle godt overens med eksisterende kunnskap om kjente lokaliteter ellers i landet. Modellen synes å være et godt grunnlag for justering av mørketallet for svært kalkrike innsjøer i Norge og kan være et godt verktøy for videre feltundersøkelser av biologisk mangfold.

Dervo, B.K., Bakkestuen, V., Mjelde, M., Walseng, B., Jensen, T. and Gregersen, F. 2020. Prediction modelling of occurrence of lime ponds in Norway. NINA Report 1814. Norwegian Institute for Natural Research. Potential lime lakes and ponds (> 20 mg Ca/l) were found through an overlay analysis, i.e. a comparison of map layers, between ecological base maps from the N50 map series at scale 1:50,000 and the ecological base map for lime content class 5, i.e. very calcareous, in scale 1: 250,000. All water polygons in N50 that contained or crossed grade 5 lime were selected and form the basis for potentially lime-rich lakes and ponds. The number of potential calcareous lake or pond locations was reduced by correcting for marshes, first the types of pulp thickening the moors, and then the thin moors. The prediction model suggests that there are 4,094 lime lakes and ponds in Norway. The relationship between the prediction model and the real occurrences was tested with an independent dataset of 464 water bodies with water chemistry measurements. The prediction model explains more than 95% of the prevalence of the calcareous water deposits. This suggests that the prediction model, its logic and its structure are based on good assumptions about relationships. The prediction modelling showed that there are uncertainties in the ecological base map in scale 1: 250,000 related to the map resolution, categorization and precision of available land-cover datasets. At present we know of 689 very lime-rich water sites, of which 293 are lakes (> 0.025 km2) and 396 are lakes and ponds (<0.025 km2), i.e. 17 percent of the predicted number in this report. The geographical distribution shows that there are a significant number of new potentially very calcareous lake locations in the North and Troms in relation to the rest of the country. However, biological knowledge varies widely, e.g. between regions and in terms of size. The analyses show that we have knowledge of crane algeas for about 100 percent of the lime lakes and ponds in Oppland, while the corresponding figure for the Nordland is 72 percent. The numbers of lime lakes and ponds are respectively 87 and 75 percent. For the other biological groups, we clearly have less data, but the relationship is the same; clearly more knowledge of the water bodies in the south. This also applies to water chemistry data. Many of the sites in south-eastern Norway have been examined on several occasions and there exists good quality time series for many localities, both lakes and smaller water deposits. For the sites in Northern Norway, time series are a major shortcoming. The prediction model seems to coincide well with existing knowledge of known localities elsewhere in the country. The model seems to be a good basis for adjusting the dark figure for very calcareous lakes in Norway and can be a good tool for further field studies of biodiversity.