| dc.description.abstract | Hesthagen, T. & Walseng, B. 2012. Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Nåvatn og Skjerkevatn i Mandalsvassdraget høsten 2011 – Fisk og krepsdyr. - NINA Rapport 804. 30 s.
Høsten 2011 ble det gjennomført ferskvannsbiologiske undersøkelser i Nåvatn og Skjerkevatn (Hagedalsvatn) i Mandalsvassdraget. Hensikten med prosjektet var å gi en status om miljøforholdene basert på vannkjemi og planktonsamfunn, samt vurdere bestandsstatus og kompensasjonstiltak for aure i form av utsettinger for å opprettholde et best mulig fiske. De to magasi-nene ble etablert i 1932, med reguleringshøyder på henholdsvis 36,5 og 14,0 m. De stedegne aurebestandene i de to magasinene har gått tapt grunnet forsuring og reguleringene. Det fore-ligger ingen pålegg om fiskeutsettinger for de to innsjøene. I perioden 1985-2001 ble det imidlertid satt ut bekkerøye, og siden 2006/2007 har det vært årlige utsettinger av aure. I 2011 om-fattet dette henholdsvis 5 000 og 3 000 énsomrig settefisk. Det ble også gjennomført en fiske-biologisk undersøkelse i de to innsjøene høsten 2005.
Både Nåvatn og Skjerkevatn og de to innløpselvene til Nåvatn i nordvest, Uvdalsbekken og Vetingåni, er fortsatt betydelig forsuringspåvirket, med pH og labilt (giftig) Al på henholdsvis 5,0-5,2 og 20-23 μg/L. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) er negativ når man inkluderer or-ganiske syrer (ANCmod), med verdier mellom +0,1 og -9,3 μekv/L. Alkaliteten er lav, med 1-9 μekv/L. Alle de undersøkte lokalitetene er næringsfattige, med 0,17-0,24 mg/L kalsium og 3,2-5,0 μg/L total fosfor (P).
Planktonsamfunnene i både Nåvatn og Skjerkevatn blir vurdert som noe forsuringsskadet. C. scutifer ble nemlig påvist begge steder, og hadde innsjøene vært sterkt forsuringsskadet, ville ikke denne hoppekrepsarten ha forekommet. Planktonsamfunnene var for øvrig meget artsfattige, og daphnier synes å mangle helt. I begge vannene var det en dominans av vannloppene Holopedium gibberum, Bosmina longispina og Bythotrephes longimanus. Littoralfaunaen var også meget artsfattig, med en klar dominans av B. longispina.
I Nåvatn ble det fisket med 22 Nordiske oversiktsgarn (30 x 1,5 m) fordelt på ni stasjoner og tre dyp (0-3, 3-6 og 6-12 m). Magasinet har fremdeles en meget tynn aurebestand. Totalfangsten var 38 individ, tilsvarende et utbytte pr. 100 m2 garnareal (Cpue) på 3,8 individ. Bestanden har imidlertid økt betydelig siden 2005, da Cpue var 1,0 (n=10). I 2011 ble det fanget mest fisk på de fire stasjonene i sørligste del av magasinet, samt på én stasjon i nordenden. Fangstene på disse stasjonene utgjorde nærmere 80 % av totalen. På de to stasjonene i tidligere Svartevatn inn mot Solbu i nordvest ble det bare tatt to aure. I 2011 var innslaget av settefisk i Nåvatn 58 %, mot 20-30 % i 2005. Det var store variasjoner i andelen settefisk innen magasinet; fra 27 % på stasjonene lengst nord, 56 % på de i midtre deler og 82 % på de lengst sør. Det ble fanget fisk i aldersgruppene fra 0+ til 5+. Auren i Nåvatn viser små endringer i tilvekst i de siste årene. Kondisjonsfaktoren er fortsatt god med en gjennomsnittlig verdi på 1,10. I Nåvatn vurderes bare Uvdalsbekken og Vetingåni som aktuelle gytebekker. Det ble ikke påvist naturlig rekruttering i disse to bekkene, og fangsten begrenset seg til én utsatt aure i Uvdalsbekken. Den ikke-merkede auren i garnfangstene i Nåvatn antas å komme fra Langevatn via overføringstunnelen i nord, hvor den naturlige rekrutteringen har vært økende i senere år. I Nåvatn har det i de sis-te årene vært en reduksjon i mengden utsatt aure fra 10 000 individ i 2007/2008, til 2 500 i 2009, 4 500 i 2010 og 5 000 individ i 2011. Ut fra at auren i magasinet ennå ikke reproduserer, og at bestanden er meget tynn og har middels god vekst, foreslår vi at utsettingene i kommen-de 5-års periode holdes på 2011-nivå. Det er viktig at settefisken blir spredt godt rundt hele magasinet.
Det biologiske målet for reguleringsmagasinene i Mandalsvassdraget er naturlig reproduserende aurebestander som kan gi et høstbart overskudd av fisk med god kvalitet. I Nåvatn er Uvdalsbekken og Vetingåni de eneste aktuelle gytebekkene. Begge lokalitetene har egnet gyte-substrat, men vannkvaliteten er ennå for dårlig til at aure kan reprodusere. Et alternativ er derfor å kalke én av disse elvene. Men de har relativt stor vannføring, så det er trolig nødvendig med tilførsel av mye kalk for å få en vellykket avsyring av vannet. Driften av et kalkingsanlegg basert på brønner i så vidt avsidesliggende lokaliteter vil trolig også by på problemer. Resultatet av et kalkingsprosjekt er derfor usikkert, og ikke tilrådelig. Men med en forventning om at elvene etter hvert får en akseptabel vannkvalitet, foreslås det å sette ut fisk med ca. 250 individ i hver pr. år.
I Skjerkevatn ble det fisket med ni Nordiske oversiktsgarn på tre stasjoner, og på de samme dypene som i Nåvatn. I 2005 var magasinet nærmest fisketomt på grunn av manglende utsettinger, med en fangst på kun én aure og to bekkerøyer. I 2011 ga prøvefiske et utbytte på 22 aure, eller Cpue på 5,4 individ. All fisk var fettfinneflippet og dermed utsatt. Utsettingene av 3000 individ pr. år siden 2007 har derfor gitt et bra resultat. Fisken hadde også rimelig god vekst og kvalitet. Fiskebestanden i Skjerkevatn synes å være tilstrekkelig stor for å høste et visst overskudd. Det er viktig at fisken holder en bra størrelse og kvalitet, og det forslås at de årlige utsettingene blir redusert til 2 500 individ. Skjerkevatn har trolig ingen egnet gytebekk, kanskje bortsett fra den fra Lonin i nordøst. | en_US |
