| dc.description.abstract | Hofgaard, A., Kyrkjeeide, M.O. & Myklebost, H.E. 2020. Overvåking av palsmyr. Tredje gjenanalyse i Ostojeaggi, Troms. Endringer fra 2004 til 2019. NINA Rapport 1820. Norsk institutt for naturforskning.
Overvåking av palsmyr er et nasjonalt overvåkingsprogram initiert av Direktoratet for naturforvaltning (nåværende Miljødirektoratet), med oppstart i 2004. Programmet er utformet for å avsløre endringer i klimasensitive økosystemer, og omfatter i alt seks utvalgte overvåkingsområder fra Finnmark i nord til Dovre i sør. Områdene analyseres hvert femte år. I denne rapporten presenteres resultater fra gjenanalyser i Ostojeaggi i Troms 2019, femten år etter førstegangsundersøkelsen i 2004. Dokumenterte endringer baseres på data fra 2004 og gjenanalyse i 2009, 2014 og 2019. I tillegg presenteres resultater basert på sammenlikning av flybilder for perioden 1947 til 2017. Rapporten gir også en kortfattet bakgrunn for behovet for overvåking av palsmyr, relevante klimadata for Ostojeaggi og benyttede overvåkingsmetoder (analyser av palsformasjoner, markslagsfordeling, utbredelse og dybdeavstand til tele, og vegetasjonsfordeling). I et vedlegg gis mer inngående beskrivelser av klimatiske forutsetninger og endringer av palsmyrer i tid og rom. Ostojeaggi er et ca. 6 km2 stort myrområde med palsformasjoner innen store deler av området. Palsformasjoner, dammer og erosjonsområder ble analysert i 2004, 2009, 2014 og 2019, med hensyn på størrelse, tele og posisjon langs ni permanente analyselinjer. Registreringene danner grunnlaget for analyser av endringer over tid, sammen med fotodokumentasjon langs linjene og utvalgte palsformasjoner. Resultatene fra linjeanalysene er presentert i tabeller og figurer som visualiserer småskalafordelingen av ulike markslag (7 variabler), bunnsjikt (6 variabler), feltsjikt (8 variabler), busksjikt (4 variabel), dybde til tele og palshøyde. Overvåkningen i Ostojeaggi viser raske endringer, men også en betydelig treghet palsmyr-systemene. Flybilder fra 1947 viser omfattende utbredelse av store intakte palser, men også spor etter palser som er blitt borte på grunn av klimatisk oppvarming før 1940-talet. De fleste palsene som fantes i 1947, eksisterer fortsatt, og nye palser ble etablert i perioden fram til 1986. Disse palsene er i dag enten forsvunnet eller blitt betydelig mindre i omfang. I 2004 ble det registrert nye palsformasjoner i de samme områdene, men disse var vesentlig mindre i 2009 og 2014 og var helt borte i 2019. Telens utbredelse er redusert fra 2004 til 2019 og nedgangen tilsvarer omtrent 42 % av utbredelsen i 2004, og gjennomsnittlig dybde til tele var om lag 26 cm dypere i 2019. Disse endringene skyldes både endringer i regionalt klima over tid og værforskjeller mellom analyseårene. Hvis nedgangen i telens utbredelse fortsetter i samme hastighet som registrert for perioden 2004 til 2019, uten at nydannede palser overlever over lengre tid, vil palsmyrene i Ostojeaggi være helt borte i løpet av de neste 50 til 60 årene. Denne vurderingen tar imidlertid ikke hensyn til en eventuell ytterligere senkning av telens dybdeposisjon i palsene, noe som vil kunne påskynde prosessen betraktelig. Vegetasjonsendringer i overvåkningsperioden er små for bunn- og feltsjiktene, men arter som er begunstiget av fragmentering av palsoverflaten, har økt i mengde. I tillegg har utbredelsen av busksjikt-dominerte områder økt. Dette er forhold som er ugunstige for langsiktig overlevelse av eldre palser, da snøfangende vegetasjon motvirker avkjøling av palsene og vekst av telen om vinteren. Neste analyse av området er planlagt til 2024. | en_US |
