| dc.description.abstract | Bergan, M. A. 2020. Vannkjemisk og bakteriologisk tilstand i utvalgte små vannforekomster i Osen kommune, Vannområde Nordre Fosen, i 2019. NINA Rapport 1810. Norsk institutt for naturforskning.
Denne NINA-rapporten presenterer resultater og vurderinger fra stikkprøver av vannkvaliteten i syv vassdrag, og til sammen åtte prøvetakingstasjoner, i Osen kommune i 2019. Det er innhentet månedlige vannprøver ved seks undersøkelsestidspunkter i perioden juni-desember 2019.
Midlere pH-verdi ligger mellom 6,0 og 7,3 i undersøkte vassdragene, med noe variasjon i pH-verdiene innenfor de ulike målingstidspunktene i vassdragene. De laveste enkeltmålingene på pH-verdi ligger i området 5,5-5,8 for noen vassdrag, og kan knyttes til at nedbørfeltet domineres av myr. Alle vassdragene i undersøkelsen typifiseres til klimasone «Lavland ≤ 200 moh» utfra lokalisering og høyde over havet. Basert på resultatene (konsentrasjonen av humus- og kalkinnhold) ) typifiseres vassdragene til to ulike elvetyper i denne klimasonen. Grovla/Nordelva (st.1), Engansbekken (st.4) og Torsteinengbekken (st. 5) typifiseres til elvetype R108, som er moderat kalkrike lavlandsvassdrag med høyt innhold av humus. Begge stasjoner i Steinsdalselva (st. 2 Steinsdalselva nedre, st. 6 Steinsdalselva, Almlifossen), Skautjønnbekken (st.3), Gunnhildelva (st.7) og Rosselva (st.8) har lavere nivåer av kalsium, noe som gjør at de typifiseres til elvetype R106. Resultatene viser store variasjoner i innholdet av næringssaltene nitrogen (Tot-N) og fosfor (Tot-P) i vassdragene. Steinsdalselva har lavt næringsaltinnhold ved alle prøvetakingstids-punkter, både i øvre og nedre del av elva. Samme status gjelder også for Gunhildelva. Øvrige vassdrag har enkeltmålinger med enten svakt eller sterkt forhøyde næringsaltverdier. Engansbekken og Grovla/Nordelva skiller seg svært negativt ut, med svært høye nivåer av næringssalter.
Forurensning av termotolerante koliforme bakterier (TKB) utgjør et stort problem for mange vassdrag. Denne forurensningen skyldes enten kontinuerlige sig fra bakteriekilder nært vassdragene (punktutslipp), eller punktvise, temporære forurensingsstøt knyttet til nedbørsperioder (diffus av-renning fra nedbørfeltet, lekkasjer/feilkoblinger eller overløp fra kloakk/utrangerte kloakksystem). Problemkartlegging på detaljnivå kreves for å fastslå kildene til forurensingen i det enkelte vassdrag.
En samlet vurdering av Steinsdalselva viser at vassdraget er i stand til å håndtere de vannkjemiske belastninger vassdraget ble utsatt for i undersøkelsesperioden 2019. Dette skyldes relativt god selvrensingene ved dagens påvirkningsomfang, tross periodevis lav vannføring og redusert resipientkapasitet. Grovla/Nordelva og Engansbekken er de mest forurensede vassdragene i undersøkelsen, etterfulgt av Torsteinengbekken. For disse vassdragene kreves inngripende til-tak i både i driften av landbruket nært vassdragene (spesielt for Grovla/Nordelva), nærliggende bosetting og øvrig aktivitet i nedbørfeltet. Øvrige vassdrag har enkeltmålinger av parametere som er forhøyde. Selv om de har en samlet belastning som er å anse som lavere, krever for-høyde enkeltmålinger nærmere problemkartlegging for årsak.
Det er generelt sett et økende press på nedbørfelt og vassdragsareal nært Steinsdalselva og mindre vassdrag i Osen kommune, spesielt som følge av pågående veibygging, etablering av vindkraftverk og eventuell nydyrking/hogst. Dette er risikofaktorer som kommer i tillegg til allerede eksisterende landbruk og boligområder. Videre overvåking bør nå være tiltaksorientert for mange vassdrag, og fokusere mye på konkrete kilder til næringssalttilførsel og bakteriologisk forurensning. Alle drensrør, grøfter og øvrige potensielle punktutslipp bør avdekkes, kartfestes, risikovurderes og ettergås for tiltak. Paralellt bør man innhente vannprøvedata med fokus på avdekke forurensningskilder, som gir ytterligere grunnlag til å vurdere vannkjemisk situasjon og forslag til tiltak i vannforekomsten.
Avslutningsvis gir rapporten innspill til generelle råd og enkle tiltak knyttet til å redusere samlet belastning fra landbruk og dyrket mark til små vassdrag, der temaet kantvegetasjon her trekkes fram som særdeles viktig avbøtende naturelement i et forvaltningsperspektiv. Flere av de mest vannkjemisk belastede vassdragene i undersøkelsen er lokalisert i et intensivt drevet landbruks-landskap, der kantvegetasjon er fraværende og vassdragsløpene er sterkt kanaliserte, med få eller ingen hensyntagende til vannmiljøet i vassdragene. | en_US |
