Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Tangenvika og tilløpselver. Kartlegging av funksjonsområder i forbindelse med InterCity-utbyggingen

Abstract

Myrvold, K.M., Johnsen, S.I., Økelsrud, A., Olstad, K., & Bækkelie, K.A.E. 2019. Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Tangenvika og tilløpselver. Kartlegging av funksjonsområder i forbindelse med InterCity-utbyggingen. NINA Rapport 1756. Norsk institutt for naturforskning. I forbindelse med InterCity-utbyggingen på strekningen Kleverud-Sørli ble det foretatt fersk-vannsbiologiske undersøkelser av berørte områder i Tangenvika i Mjøsa. Undersøkelsene ble gjort i to tilløpselver, Måsåbekken og Vikselva, samt i indre og ytre deler av Tangenvika. I tillegg til de biologiske undersøkelsene ble det også tatt prøver av sedimenter på tre ulike lokaliteter for å undersøke miljøgifter. Denne rapporten er ikke en konsekvensutredning, men et kunnskaps-grunnlag for vurdering av effekter av utbyggingen og anbefalinger for tiltak for å redusere negative konsekvenser for det akvatiske dyrelivet. Totalt ble det påvist 12 fiskearter i Tangenvika gjennom sommeren, gyte- og oppvekstområder for harr og ørret i Måsåbekken og Vikselva, 38 ulike insektstaksa, og edelkreps i elvene og i selve Tangenvika. Det er særlig de indre delene av Tangenvika og tilløpsbekkene Måsåbekken og Vikselva som utgjør de viktigste funksjonsområdene for edelkreps og fisk. Her var relative tettheter langt høyere enn i de ytre delene av Tangenvika (Espa og Furnesodden). Det finnes relativt få områder som Tangenvika i Mjøsa. Tangenvika ligger beskyttet, sørvendt og har større grunnområder. Temperaturen vil derfor være høyere i vika enn i hovedbassenget, noe som gjør at særlig karpefiskene er knyttet til vika for gyting, oppvekst og næringssøk. Vi anser derfor Tangenvika som en svært viktig lokalitet for fiskesamfunnet i Mjøsa, spesielt den innerste delen. Utbyggingen kommer til å ha lokalt stor økologisk påvirkning. Det vurderes derfor svært viktig å begrense videre negativ påvirkning under anleggsfasen. De største påvirkningene av Mjøsa skjer gjennom utslipp/avrenning av steinstøv og finmateriale fra tunnelboring, utfyllinger og anleggsveier. Fylkesmannen i Innlandet har i sin utslippstillatelse satt som krav en rekke tiltak i forbindelse med anleggsfasen, blant annet bruk av siltgardin i forbindelse med mudring/utfylling. Det er imidlertid vanskelig å si hvordan spredningen av steinstøv vil utarte seg da dette avhenger av strømningsforhold, utslippsrater, og retensjonsgrad innenfor siltgardinen. Funksjonsområder for gjedde og karpefisk vil gå tapt i Søndre Oddenvika som følge av utfylling. Den viktigste på-virkningen av bekkene skjer i Måsåbekken, der bekkeløpet allerede har blitt lagt i rør under byggingen av ny adkomstvei til nye Tangen stasjon (ved den nye jernbanetraséen), samt en framtidig krysning over bekken ved Olstad. Vi anbefaler en konkretisering av miljøoppfølgingsprogrammet for Måsåbekken, som er et viktig gyte- og oppvekstområde for mjøsørret og harr, samt tiltak for å hindre unødig avrenning av finmateriale fra anleggsfasen både til vika og til bekkene.