Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSolem, Øyvind
dc.contributor.authorHavn, Torgeir Børresen
dc.coverage.spatialSunndal og Oppdal kommune, Drivavassdragetnb_NO
dc.date.accessioned2020-03-05T08:24:25Z
dc.date.available2020-03-05T08:24:25Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-426-4528-9
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2645383
dc.description.abstractSolem, Ø. og Havn, T.B. 2020. Ungfiskundersøkelser i Drivavassdraget. Årsrapport 2019. NINA Rapport 1771. Norsk institutt for naturforskning. Høsten 2019 ble ungfiskundersøkelser gjennomført på 22 stasjoner i Drivavassdraget. Stasjonene er spredt i anadrom del av vassdraget, og et utvalg av dem er brukt i tidligere undersøkelser. Formålet med undersøkelsene er å kartlegge og overvåke bestandene av ungfisk av laks og aure i Drivavassdraget, og kartlegge forekomsten av artshybrider. I tillegg følges utviklingen av G. salaris-infeksjonen på laksunger og artshybrider. Undersøkelsene er viktige for å få kunnskap om hvordan opprettelsen av fiskesperra ved Snøvasmelan i 2017 påvirker bestandene av laks og aure. Sperra ble opprettet for å redusere strekningen som skal behandles mot G. salaris. Totalt ble det fanget 466 ungfisk av aure, laks og artshybrider høsten 2019. Av disse var det 54 laks, 407 aure og fem artshybrider. Blant de fem artshybridene var det én årsyngel og fire parr (≥1+) og alle ble identifisert ved hjelp av genetiske analyser. Av laksunger ble det bare funnet årsyngel og toåringer, hvorav årsyngel var mest tallrike. Det ble ikke funnet årsyngel eller ettåringer av verken laks eller artshybrider på stasjoner oppstrøms fiskesperra i 2019. Dermed er det ikke noe som indikerer at voksen laks greide å komme seg over fiskesperra for å gyte i 2017 eller 2018. Tettheten av laksunger var lav i hele vassdraget, med et gjennomsnitt på 3,9 årsyngel og 0,6 toåringer per 100 m2. Selv om det er en generell svak økning i ungfisktettheter av laksyngel sammenlignet med 2018, er fortsatt tetthet av laksunger noe av det laveste som er registrert etter at G. salaris ble påvist i vassdraget. Svært lav tetthet av årsyngel av laks høsten 2018 bidro trolig til at det ikke ble funnet ettåringer av laks i 2019. Mange forhold har antageligvis bidratt til dette, men høye vanntemperaturer sommeren 2018 spilte antageligvis en stor rolle ved å gi gode forhold for G. salaris og dermed økt dødelighet hos laksungene. Denne tolkningen samsvarer med at samtlige laksunger fanget høsten 2018 var infisert med G. salaris og at antall parasitter på disse jevnt over var høye. Etableringen av fiskesperra har også vært en medvirkende faktor til nedgangen, i og med at omtrent 75 km av anadrom strekning ikke lenger er tilgjengelig for laks siden sperra ble bygget. Selv om det var en økning i tettet av laksyngel fra 2018 til 2019 nedstrøms fiskesperra var tetthet av både årsyngel og lakseparr her også svært lave sammen-lignet med andre gyrofrie vassdrag i regionen. Lave tettheter av laksunger i Driva i 2019, både opp - og nedstrøms fiskesperra, tyder på at det ikke har skjedd noen vesentlig endring i vert-parasittforholdet mellom laks og G. salaris etter at parasitten ble introdusert til vassdraget på slutten av 1970-tallet. I 2019 var ungfiskbestanden av aure dominert av årsyngel og ettåringer nedstrøms fiskesperra, mens årsyngel og toåringer dominerte oppstrøms. Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel og parr i vassdraget sett under ett var henholdsvis 16,2 og 7,5 individer per 100 m2. For parr er dette det nest laveste som er registrert siden 1977. Denne nedgangen gjaldt både for områder opp- og nedstrøms fiskesperra. Tetthet av årsyngel av aure nedstrøms fiskesperra økte fra 2018 til 2019, mens nedgangen oppstrøms fortsatte og er nå svært lav. Det lave antallet årsyngel av aure ovenfor fiskesperra kan stort sett tilskrives at det i 2017 og 2018 kun er sluppet opp mellom 150 og 250 sjøaure forbi fiskesperra. Nedenfor fiskesperra kan opphopning av gytefisk av laks og aure ha virket negativt ved at gytegroper fra sjøaure i enkelte områder kan ha blitt gravd opp igjen av laks. Ungfiskundersøkelsene som er gjennomført i perioden 2010-2019 utgjør en sammenhengende tidsserie. Fortsatte undersøkelser vil kunne avdekke eventuelle effekter av opphopning av gytefisk nedenfor sperra. Ovenfor sperra skal undersøkelsene bekrefte at ingen laks har gytt og at aurens rekruttering henger sammen med antallet sjøaure som slippes opp. En kontinuerlig overvåking i et stasjonsnett over tid er også viktig for å følge utviklingen i ungfiskbestandene. Dette gjelder spesielt for aure i delene av vassdraget ovenfor fiskesperra som nå knapt produserer ungfisk. Overvåkningen vil kunne gi verdifulle data med tanke på videre forvaltning av laks- og sjøaurebestanden i vassdraget. Selv om det fra 2018 ble iverksatt omfattende tiltak for å øke oppslipping av sjøaure over fiskesperra, er antallet fortsatt lav og det vil og har resultert i lavere gyteaktivitet oppstrøms fiskesperra. For å sikre en tilstrekkelig gytebestand av sjøaure anbefales det derfor at fredningen av sjøaure i elvefisket (innført for fiskesesongen 2017) videreføres, og for å minske belastningen på sjøaurebestanden i vassdraget ytterligere eventuelt utvides til to-talfredning av all fisk i elva etter 1. august. Det anbefales også å utvide fredningen i sjø.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1771
dc.subjectLaks (Salmo salar)nb_NO
dc.subjectAure (Salmo trutta)nb_NO
dc.subjectArtshybrider laks x aurenb_NO
dc.subjectGyrodactylus salarisnb_NO
dc.subjectKartleggingnb_NO
dc.subjectUngfiskbestandnb_NO
dc.subjectFiskesperrenb_NO
dc.titleUngfiskundersøkelser i Drivavassdraget. Årsrapport 2019nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber23nb_NO
dc.relation.projectMiljødirektoratet: M-1615|2020nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2297]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel