Show simple item record

dc.contributor.authorØian, Hogne
dc.contributor.authorSkår, Margrete
dc.contributor.authorAas, Øystein
dc.contributor.authorAndersen, Oddgeir
dc.contributor.authorEira, Lájlá Helene
dc.date.accessioned2020-02-20T14:48:52Z
dc.date.available2020-02-20T14:48:52Z
dc.date.created2017-05-04T13:20:07Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.isbn978-82-426-2478-9
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2643047
dc.description.abstractØian, H., Skår, M., Aas, Ø., Andersen, O., Eira, L.H. 2012. Felt 5 – Varangerhalvøya øst. Sakkyndig utredning for Finnmarkskommisjonen - NINA Rapport 881. 152 s. Utredningen er skrevet på oppdrag fra Finnmarkskommisjonen og belyser befolkningens bruk av grunn og naturressurser i Felt 5 – Varangerhalvøya øst (Vardø og Vadsø kommuner) fra 1775 og fram til i dag. Rettsoppfatninger som knytter seg til bruken er også beskrevet. Dataene som er innhentet baserer seg på intervjuer og samtaler med ulike personer som er bosatt i de to kommunene og som gjennom sitt virke og/eller sin fritid på ulike måter er involvert i bruken av grunn og naturressurser i en eller begge kommuner. Videre er det gjennomført en spørreundersøkelse blant et utvalg i befolkningen i utredningsfeltet. I tillegg er det benyttet en del relevant statistisk materiale og opplysninger som finnes i forskjellige skriftlige kilder. Siste del av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet var i tillegg til reindrift preget av den sjøsamiske befolkningens mangesidige utnyttelse av ressursene som i stor grad var basert på sesongflyttinger. I samme periode vokste bysamfunnene Vardø og Vadsø fram. Det var på denne tiden også enkelte fiskevær med hovedsakelig norsk befolkning. Delvis i takt med fiskepriser og svingninger i handel varierte folkemengden i disse bosetningene. Fra omtrent midten av 1800-tallet fant det sted betydelig innvandring fra Finland og til dels fra Nord-Sverige. Dette medførte befolkningsøkning både i byene og på landsbygda, større grad av permanent bosetning og utvikling av landbruket gjennom utstrakt bruk av utmarksslåtter og jorddyrking. Selvbergingsøkonomi gjennom kombinasjonsbruk med fiske og bufehold, samt en mangesidig utnyttelse av naturressurser over store deler av utredningsfeltet, var fram til de første årene etter andre verdenskrig avgjørende for bosetningen. Etter krigen ble landbruket raskt modernisert. En følge av dette var at bruken av utmarksslåtter opphørte og at jorddyrkingen ble mer intensiv. Samtidig ble lønnsarbeid mer vanlig. Et resultat av endringsprosessen er at relevansen av utmarksressursen i dag er flyttet over fra en nærings- og subsistenssfære til en moderne fritidssfære og at det i dag er få som er sysselsatt i landbruket. Utredningen har avdekket få klare interessemotsetninger. Likevel har forholdet mellom land-bruk og reindrift vært problemfylt gjennom flere hundre år. Selv om det har vært få direkte konfrontasjoner de siste årene, har representanter for begge næringene gitt uttrykk for at man her står ovenfor iboende interessemotsetninger. I første rekke skriver det siste seg av at områder som benyttes til reinbeite og til landbruksformål gjennom tidene har overlappet på til dels forskjellig vis og i varierende utstrekning. Utmarksslåttene som ble etablert på 1800-tallet befant seg i mange tilfeller i viktige områder for reindrifta. Når landbruket i de siste tiårene har vært på vikende front, er det en tendens til at man blant dagens landbruksaktører oppfatter at reindrifta har tatt i bruk arealer som tidligere var avsatt til landbruksformål. Konfliktpotensialet virker likevel mindre i dag enn det gjorde for et par tiår tilbake, noe som i stor grad kan tilskrives etablering av reingjerder rundt innmark. Reindriftsutøverne vi har snakket med er imidlertid klare på at reindrift har en førsteprioritet når det gjelder beiteområdene. Begrunnelsen er at reindrift etter deres oppfatning har blitt drevet lenger og mer kontinuerlig enn landbruksvirksomheten. Aktørene i landbruket er på sin side tilbøyelige til å hevde at forholdet er motsatt, og at bønder derfor bør ha rettigheter som er likestilt med reindrifta, ikke minst når det gjelder muligheter for motorisert ferdsel i utmark. Finnmark, Varangerhalvøya, Vardø kommune, Vadsø kommune, rettsoppfatninger, landbruk, beitebruk, utmarksslåtter, reindrift, sjølaksefiske, innlandsfiske, jakt, molteplukking, friluftsliv, sakkyndig utredningnb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskningnb_NO
dc.relation.ispartofNINA rapport
dc.relation.ispartofseriesNINA rapport;881
dc.titleFelt 5 - Varangerhalvøya øst. Sakkyndig utredning for Finnmarkskommisjonennb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber152nb_NO
dc.identifier.cristin1468168
dc.relation.projectAndre: Finnmarkskommisjonennb_NO
cristin.unitcode7511,5,0,0
cristin.unitnameLillehammer
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record