| dc.description.abstract | Ødegaard, F. 2012. Faglig grunnlag for handlingsplan for strandmurerbie Osmia maritima –
NINA Rapport 846. 37 s.
Strandmurerbie Osmia maritima tilhører villbiene innen vepseordenen (Hymenoptera) av insekter, nærmere bestemt buksamlerbiene (Megachilidae) som karakteriseres ved at de samler pollen i børstehår på undersiden av bakkroppen. Buksamlerbiene er ellers nokså kompakte bier med relativt stort hode og kraftige kjever. Strandmurerbia er 10-12 mm lang og har karakteristiske fargetegninger som er forskjellig hos hannene og hunnene. Strandmurerbia lever utelukkende langs kysten på sanddynemark. De voksne er aktive på våren og reiret anlegges i soleksponerte vegetasjonsfrie småflater på sanda, enten i marehalmbeltet eller i sonene innenfor dersom det finnes åpne sandflater. Hunnen graver en tunnel i sanda der den lager ynglekammer for larvene sine. Strandmurerbia kan samle pollen fra flere ulike planter og viktige pollenkilder er erteblomster, løvetann og sandvier. Utbredelsen til strandmurerbie i Norge er svært begrenset og den er kun påvist i tre separate områder, på Jomfruland i Telemark, på Lista i Vest-Agder og på Solastrand i Rogaland. Arten har ellers en begrenset utbredelse langs Nordsjøkysten i Vest-Europa og er kjent fra Tyskland, Danmark, Sverige, Nederland og Polen. Om lag 20 % av verdensbestanden antas å forekomme i Norge. Begrensende faktorer for strandmurerbias forekomst kan både være tilgang på reirplasser og næringsplanter i sanddynene. I Norge antar man at strandmurerbia er i tilbakegang, men denne er mangelfullt dokumentert. Tilbakegangen skyldes trolig i hovedsak menneskelig påvirkning ved at arealene med tilgjengelig habitat har blitt mindre i utstrekning. Gjengroing, tråkk og overbeite, langtransportert nitrogenforurensning og fremmede arter kan også ha redusert kvaliteten på leveområdene. I Norsk rødliste 2010 er strandmurerbie vurdert til sterkt truet (EN). Handlingsplanen for strandmurerbie har som målsetning å sikre langsiktig overlevelse av arten i Norge. Det er videre et mål at alle delbestander av arten skal opprettholdes eller økes ved hjelp av tiltak. Det legges opp til en handlingsplan med varighet på fem år fra 2013 til 2017. Ansvaret for gjennomføringen av handlingsplanen er lagt til Fylkesmannen i Rogaland. Første fase av handlingsplanen bør omfatte detaljert kartlegging knyttet til de tre kjente lokalitetene, vurdere skjøtselsbehov og anbefale tiltak, samt iverksette informasjonstiltak. Videre bør det også søkes etter arten på potensielle nye lokaliteter. Bestandsestimering på minst en lokalitet bør testes ut. Plan for konkrete skjøtselstiltak må ses i samråd med andre forvaltningsplaner og bør gjennomføres i løpet av planperioden. Siste fase bør omfatte en evaluering av tiltakene og bestandssituasjonen, samt foreslå videre oppfølging. | nb_NO |
