Kartlegging og overvåking av eremitt Osmoderma eremita i Norge 2011
Research report
View/ Open
Date
2012Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2383]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Abstract
Endrestøl, A. (red.), Flåten, M., Hanssen, O., Staverløkk, A. & Sverdrup-Thygeson, A. 2012. Kartlegging og overvåking av eremitt Osmoderma eremita i Norge 2011 – NINA Rapport 837. 45 s.
Eremitten Osmoderma eremita (Scopoli, 1763) er en stor, brunsvart bille i familien skarabider (Scarabaeidae). Den lever i gamle, hule løvtrær og er vurdert som truet i store deler av Europa. I Norge ble den antatt å være utdødd inntil den ble gjenfunnet i Tønsberg i 2008, som fortsatt representerer den eneste kjente norske populasjonen. Den er listet i kategori kritisk truet (CR) i Norsk rødliste for arter 2010, og er fredet (prioritert art) i Norge. I tillegg er den vurdert som nær truet (NT) på global rødliste. Et faglig grunnlag for en handlingsplan for arten er publisert og forslag til handlingsplan for arten har vært på høring. Direktoratet for naturforvaltning har ferdigstilt den endelige handlingsplanen. Eremitten ble ved egen forskrift av 20. mai 2011 vedtatt som prioritert art med hjemmel i naturmangfoldloven. Formålet med forskriften er å ivareta eremitt i samsvar med forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldloven § 5 første ledd. Denne rapporten beskriver resultatene av kartlegging og overvåking av eremitt i 2011. Arbeidet har vært inndelt i tre deloppdrag; 1) Tønsberg gamle kirkegård (kartlegging og overvåking), 2) Vurdering av utsetting av eremitt på nye eller tidligere kjente lokaliteter, og 3) Søk etter arten utenfor Tønsberg gamle kirkegård. På Tønsberg gamle kirkegård ble det i to av de tidligere eremitt-trærne observert spor etter eremitt i 2011. I tillegg ble det, delvis etter søk i hulrom høyere oppe i trærne, i 2011 påvist spor av eremitt i ni nye asker. Totalt er det nå påvist 12 trær med spor etter eremitt på Tønsberg gamle kirkegård, hvorav 11 med yngling (larver eller ekskrementer). Det anbefales å vurdere avl og utsetting av eremitt for å øke artens sannsynlighet for å overleve på lang sikt i Norge. Dette kan trolig best gjøres ved å ale opp larver i fangenskap i muld basert på lokaliteten hvor de skal settes ut. Området rundt Berg Fengsel er kanskje en av de best egnede stedene for å introdusere eremitt. Vi anbefaler at det gjøres grundige vurderinger og kartlegginger i forkant av et slikt tiltak. I Vestfold og Telemark er 24 lokaliteter undersøkt med hensyn til eremitt uten at arten er funnet på noen av lokalitetene. Vi anser at kartleggingen av potensielle områder nå er dekket relativt godt, men anbefaler en videre kartlegging i Østfold og på lokaliteter aktuelle for introduksjon.