| dc.description.abstract | Tveraa, T, Ballesteros, M., Bårdsen, B.-J., Fauchald, P., Lagergren, M., Langeland, K.,
Pedersen, E. & Stien, A. Rovvilt og reindrift – Kunnskapsstatus i Finnmark – NINA Rapport
821. 28 s.
Tap av rein kan ha flere årsaker. For en stor del av tapet er årsaken vanskelig å dokumentere fordi tapet skjer rett etter fødselen mens kalvene ennå er små. Disse små kalvene blir raskt fortært av predatorer og åtseletere, og den direkte dødsårsaken forblir som regel ukjent. Dette skaper grobunn for tvil om hvorvidt tapene skyldes predasjon eller andre forhold slik som sult. Hvis rovdyr primært tar dyr som er svekket av sult eller andre forhold og som er forventet å dø uansett, er dette i litteraturen referert til som kompensatorisk tap. Tap av dyr til rovvilt som ellers ville ha overlevd refereres til som additivt. Dagens kunnskap tilsier at store rovdyrskadeerstatninger knyttet til kompensatorisk tap vi virke mot målsetningen om en økologiske bærekraftig reindrift. I denne rapporten presenterer vi resultater fra prosjektet ”Rovvilt og reindrift”. Hovedmålsetningen med prosjektet har vært å kvantifisere hvordan variasjon i driftsform påvirker vektutvikling og sårbarhet for ugunstig vinterklima og rovdyr innen reindriften i Finnmark. Reindriften i Finnmark består av ulike driftsformer og spenner over store områder som strekker seg inn i deler av Nord-Troms. Vi har derfor hatt en bred tilnærming til dette problemkomplekset og studert tap og produksjon med bruk av ulike metoder og datakilder. Vi har gjennomført studier av vektutvikling og demografi hos individmerkede simler i et utvalg av reinflokker og vi har analysert offentlige reindriftsdata, rovviltdata og kadaverdokumentasjon i relasjon til data på beitenes tilgjengelighet og kvalitet. Som mål på sistnevnte har vi brukt fjernmålingsdata over vegetasjonens sesongmessige utvikling og kvalitet målt ved hjelp av vegetasjonsindekser. I studieflokkene finner vi at en økende reintetthet over de siste ti årene har resultert i større konkurranse om matressursene. Økende konkurranse om matressursene har ført til et økende vekttap gjennom vinteren og et påfølgende økt behov for å gjenvinne kroppsreservene gjennom sommeren. Dette medfører at en økende andel av simlene prioriterer sin egen vektutvikling framfor produksjon av kalv. Dette gjør seg spesielt gjeldende i år med sein sommer og lav planteproduktivitet. Studier av de offentlige reintallsstatistikkene viser samme forhold. Økningen i reintall siden bunnen i 2001 har resultert i mindre dyr, redusert kalvetilgang og økte omsøkte tap til fredet rovvilt. Lav kalvetilgang og store omsøkte rovvilttap er særlig gjeldene i år med sein sommer/lang vinter og lav planteproduktivitet. Videre finner vi at antallet kadaver som blir dokumentert eller antatt drept av ørn, jerv og gaupe går opp etter år med lave slaktevekter, men også at tapet til jerv og gaupe øker med økende antall dokumenterte ynglinger / familiegrupper av rovviltet. Tapet til ørn og jerv går derimot ned med økende gaupebestander. Resultatene fra de ulike studiene er entydige og støtter opp under tidligere studier som viser at tapet av rein til rovdyr i Finnmark i stor grad er kompensatorisk, m.a.o. primært består av dyr som det er grunn til å tro ellers ville dødd av sult. Inntil reintallet går betydelig ned og slaktevektene tilsvarende opp vil det trolig være rikelig tilgang på avmagrede og svake dyr for fredet rovvilt i regionen. Rovdyrene i Finnmark har per i dag derfor trolig liten effekt på produktiviteten innen reindriften i regionen. På grunn av høyt reintall og lave slaktevekter er det forventet at produktiviteten vil være lav og tapene store også i årene som kommer. NØKKELORD : Finnmark og Troms, rein, rovvilt, gaupe, jerv, ørn, fenologi, fjernmåling, reindeer husbandry, predator-prey, compensatory, mortality, food-limitation | nb_NO |
