Show simple item record

dc.contributor.authorSolem, Øyvind
dc.contributor.authorHedger, Richard
dc.contributor.authorUrke, Henning Andre
dc.contributor.authorKristensen, Torstein
dc.contributor.authorØkland, Finn
dc.contributor.authorUlvan, Eva Marita
dc.contributor.authorUglem, Ingebrigt
dc.date.accessioned2020-02-20T12:20:09Z
dc.date.available2020-02-20T12:20:09Z
dc.date.created2012-03-15T09:26:10Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.isbn978-82-426-2400-0
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2642924
dc.description.abstractSolem, Ø., Hedger, R., Urke, H.A, Kristensen, T., Økland, F., Ulvan, E. & Uglem, I. 2012. Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden - NINA Rapport 805, 23 sider. Hensikten med prosjektet var å undersøke overlevelse, spredning, vandringsmønster og eventuell oppvandring i elver i Sunndalsfjorden hos voksen oppdrettslaks (Salmo salar L.) etter simulert rømming om vinteren. Dette ble gjort ved å merke laks fra Aqua Gen sitt stamfiskanlegg i Honnhammervika (lengde: 43,5 - 61,5 cm) med akustiske sendere. I tillegg ble spredning i tid og rom etter rømning undersøkt for å vurdere muligheter for gjenfangst. Studiet fant sted i perioden februar – oktober 2011. En forholdsvis høy andel av den merkede fisken forlot raskt utsettingsstedet etter merking og svømmemønstret tyder på at fisken vandret forholdsvis tilfeldig rundt i fjorden. Det ble registrert en del fisk på lyttebøyer i munningsområdene til lokale elver, men merket fisk ble ikke detektert i elvene. I tillegg til at det i 2011 ikke er registrert finneklipt oppdrettsfisk i fangstene i Driva tyder våre resultater på at det foreløpig ikke har vært noen massiv oppvandring av rømt fisk i elver som følge av rømningsepisoden i fjorden i 2010. Siden fisken som rømte høsten 2010 trolig ikke ville bli kjønnsmoden før høsten 2012, kan det imidlertid ikke utelukkes en viss oppvandring kommende sommer og høst. Den merkede fisken forsvant fra lyttebøyesystemet etter om lag to måneder. Siste registrering for 27 % av fisken var på en av de ytterste lyttebøyene. Siden de ytterste lyttebøyene på langt nær dekket det totale sjøarealet i «utløpene» av fjorden kan det ikke utelukkes at deteksjonsgraden her var lav, og at en betydelig andel av fisken forlot fjorden i løpet av en måned eller to etter utsetting uten å bli detektert. To merkede fisker ble registrert som døde i fjorden og en ble rapportert gjenfanget. Siden dekningsgraden i forhold til totalarealet i fjorden er lav, kan derfor heller ikke en viss dødelighet utelukkes. Den merkede fisken oppholdt seg stort sett på dyp ned mot 10 - 20 meter, med enkelt dykk ned mot 60-80 meter. Siden fisken for en stor del oppholdt seg i de øvre vannmasser spredd utover et ganske stort område, kan det for å effektivisere gjenfangsten være best å bruke garn og kilenot over større områder av fjorden. Bruk av flytegarn må imidlertid veies opp mot de negative konsekvenser som dette kan ha på villfiskbestander av ikke bare laks og sjøaure, men også marine arter. Det samme gjelder bruk av garn i strandsonen.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskningnb_NO
dc.relation.ispartofNINA rapport
dc.relation.ispartofseriesNINA rapport;805
dc.titleAtferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjordennb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber23nb_NO
dc.identifier.cristin915127
cristin.unitcode7511,3,0,0
cristin.unitnameAvdeling for akvatisk økologi
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record