| dc.description.abstract | Kraabøl, M. 2011. Modernisering av Klosterfoss kraftverk. Tiltak for å opprettholde nedvandringsmuligheter for fisk forbi kraftverket - NINA Rapport 771, 21 s.
Den planlagte moderniseringen av Klosterfoss kraftverk omfatter en opprusting og utvidelse av eksisterende kraftstasjon der det vil ikke bli konstruert nye vannveier for kraftproduksjon. Slukeevnen gjennom de to rørturbinene skal økes med 33 % (tilsvarende 80 m3s-1) fra dagens 240 m3s-1 til 320 m3s-1. Dette vil kunne gi en økning i årsproduksjonen fra dagens 65 GWh til 75 GWh, tilsvarende 15 % økning. Utvidelse av slukeevnen reiser viktige problemstillinger knyttet til fiskevandringer forbi kraftverket. Laks og sjøørret passerer kraftverket både under opp- og nedvandring i ulike livsstadier. Nedstrøms vandringer forbi kraftverket kan skje via to vannveier; gjennom turbinene eller gjennom flomlukene. Ivaretakelse av de vandrende fiskebestandene betinger at flomlukene i størst grad benyttes som nedvandringsrute, eller at nye fiskepassasjer etableres som et tillegg. Generelt sett er turbinene den farligste nedvandringsveien for fisk i alle størrelsesgrupper, og dødelighet mellom 5 og 100 % må påregnes avhengig av fiskestørrelse. Størst dødelighet opptrer hos voksen laks og sjøørret (>40 cm) og minst dødelighet er funnet hos smolt (normal fiskelengde 9,5 – 17,0 cm). I følge beregninger gjort ved Skotfoss kraftverk vil om lag 20-25 % av laksesmolten som passerer turbinene dø som følge av at de treffes av rotorbladene. I tillegg kan voksen og utgytt laks opptil 90 cm passere de 9 cm store lysåpningene på varegrindene foran turbinene, og dermed bli trukket inn i turbinene. I så fall vil dødeligheten bli tilnærmet 100 % for voksen utgytt fisk. Flomlukene ved Klosterfoss antas å gi en helt ufarlig nedvandringsvei for fisk i alle størrelsesgrupper og livsstadier. Det er imidlertid grunn til å anta at en økning i slukeevnen på 33 %, og en tilsvarende reduksjon av forbitapping av vann gjennom flomlukene, vil medføre økt grad av attraksjon mot turbininntakene. Nedvandrende fisk i alle stadier følger helst hovedstrømmen, og det vurderes derfor som overveiende sannsynlig at den økte vannstrømmen mot turbinene vil gi økt nedvandring av fisk gjennom turbinene dersom den ikke ledes mot flomlukene eller nye fiskepassasjer ved turbininntaket. Turbinpassasje av fisk vil kunne gi en negativ bestandsutvikling i løpet av få år. Den største fiskebiologiske utfordringen ved en utvidelse av slukeevnen ved Klosterfoss vil derfor være å avlede nedvandrende fisk bort fra turbininntaket og over mot flomlukene. Dernest er det viktig å gi alternativ passasjemuligheter for fisk som likevel samler seg foran varegrinda ved turbininntaket. Tiltak: Vannslipp over nærmeste flomluke i perioder hvor det oppholder seg nedvandrende fisk i inntaksmagasinet til Klosterfoss kraftverk anses som absolutt påkrevet for å gi tilfredsstillende nedvandringsmuligheter for fisk. Som et absolutt minimumstiltak foreslås et vannslipp over flomluka som tilsvarer en vannsøyle på 36 cm. Dette i kombinasjon med innretninger som hindrer fisken å passere turbinene kan opprettholde nedvandringsmulighetene. Denne tiltakskombinasjonen vurderes å gi usikker effekt, og det er lite sannsynlig at nedvandringsforholdene vil opprettholdes ved denne tiltakskombinasjonen. En akseptabel tiltakskombinasjon omfatter etablering av to nye vannveier som nedvandrende fisk kan velge mens de oppholder seg i forkant av varegrinda foran turbininntaket, og anses å kunne gi tilfredsstillende nedvandringsmuligheter. Denne type tiltak er også i tråd med internasjonale erfaringer, og gir normalt en god effekt dersom forholdene legges godt til rette. Denne løsningen vil enten opprettholde eller for-bedre dagens nedvandringsforhold, og vurderes derfor som tilstrekkelig. Den beste tiltakskombinasjonen vil være at det i tillegg til vannslipp og nye fiskepassasjer etableres en elektrisk fiskesperre som monteres skråstilt over hovedstrømmen inn mot turbinene. | nb_NO |
