Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGundersen, Vegard
dc.date.accessioned2020-02-20T09:51:26Z
dc.date.available2020-02-20T09:51:26Z
dc.date.created2012-03-15T13:35:37Z
dc.date.issued2011
dc.identifier.isbn978-82-426-2345-4
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2642812
dc.description.abstractGundersen, V. 2011. Landskapet som felles arena for fotografi og økologi: Utviklingstrekk med eksempler fra Norge og det vestlige USA. - NINA Rapport 755. 37 s. Både landskapsfotografiet og landskapsøkologi er retrospektive i den forstand at de har land-skapets historie, utvikling og endring som bakteppe. Det er interessant å observere at økologien som vitenskap og oppdagelsen av fotografiet oppsto og ekspanderte samtidig på 1800-tallet. Både fotografiet og økologien er relativt nye fagfelt, og begge felt er opptatt av både menneske og natur, og ikke minst forholdet mellom dem. Spørsmålet er, på hvilke områder har landskapsfotografer inspirert og påvirket økologien, og på hvilke områder har økologien påvirket landskapsfotografene. Mange økologer er dyktige landskapsfotografer, og mange landskapsfotografer er engasjert i økologiske spørsmål. Landskapsfotografer og økologer er, på det mest innlysende feltet, koblet sammen av en felles interesse for og opplevelse av landskapet. Likevel er det slik at nesten ingen forskere eller andre fagpersoner har diskutert hvordan disse to feltene har samvirket og påvirket hverandre opp gjennom historien. Rapporten er et første steg til å presentere noen ideer på hva landskapsfotografiet og økologien kan ha betydd for hverandre og hva de vil bety for hverandre i fremtiden. Det blir brukt eksempel fra det vestlige USA og Norge for å diskutere sammenhengen mellom fotografi og økologi. De første fotografene som deltok på oppdagelses - ekspedisjonene i det vestlige USA i siste halvdel av 1800-tallet møtte en utemmet, vill og vakker natur. Landskapsfotografiene hadde en avgjørende betydning for opprettelse av nasjonalparkene i USA på slutten av 1800-tallet. Senere har disse scenene hatt stor betydning for den posisjon villmarksområder har hatt og har i det amerikanske samfunn og tradisjon. Villmarka står som et symbol på råmaterialet som det amerikanske samfunn har utviklet seg fra. Senere har fotografiet hatt betydning i mange økologiske sammenhenger. Et eksempel kan være den betydningen som flyfoto hadde for forståelse av at landskapet må betraktes som en helhet. Fly- og satellittfoto har hatt stor betydning for landskapsøkologien og for utvikling av teorier knyttet til hvordan strukturer, mønstre og flyt av arter og energi foregikk på landskapsnivå. Senere ble fotografiet brukt aktivt for å skape engasjement i befolkningen i miljøspørsmål. Det ble etter hvert vanligere at tekster utdypet det man så i fotografiet, av miljøkatastrofer eller annen negativ påvirkning. På samme tid som de første landskapsfotografer dokumenterte villmarken i Vesten, hadde Norge hatt en lokal utnyttelse og jordbrukstradisjon som lenge hadde satt sine spor landskapet. Dette preget mange av de fotografiene som ble tatt siste halvdel av 1800-tallet i Norge, enten de hadde fotodokumentariske hensikter i forhold til bondesamfunnet eller formålet var å ta vakre landskapsprospekter. En håndfull fotografer har hatt spesiell stor betydning for å dokumentere landskapet på 1800-tallet i Norge. Disse fotografene har sammen med malere, diktere og andre hatt stor betydning for utvikling av den nasjonalromantiske periode i Norge, og også den arven denne perioden har fått i folks mentalitet den dag i dag. Landskapsfotografiet i Norge har likevel ikke hatt tilsvarende politisk betydning som den man kan observere fra det vestlige USA. Landskapsfotografiet har i Norge vært preget av å vise en vakker natur i harmoni med menneskene, uten en kritisk undertone. Politiske utstillinger som setter spørsmålstegn med menneskets aktivitet i landskapet kom dermed sent til Norge. Prosjekter som gjenfotografering av gamle fotografier tatt av Axel Theodor Lindahl, Anders Beer Wilse, Knut Aune og Kolbjørn Dekkerhus har skapt ny og stor bevissthet blant folk flest om de endringene som forgår i land-skapet er ønsket eller ikke.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskningnb_NO
dc.relation.ispartofNINA rapport
dc.relation.ispartofseriesNINA rapport;755
dc.titleLandskapet som felles arena for fotografi og økologi. Utviklingstrekk med eksempler fra Norge og det vestlige USAnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber37nb_NO
dc.identifier.cristin915239
cristin.unitcode7511,5,0,0
cristin.unitnameLillehammer
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel