| dc.description.abstract | Evju, M. (red.), Hofton, T. H., Gaarder, G., Ihlen, P. G., Bendiksen, E., Blindheim, T. & Blumentrath, S. 2011. Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Norge. Sammenstilling av registreringene 2007−2010. − NINA Rapport 738. 231 s.
Som en del av tematiske undersøkelser av prioriterte skogtyper i Norge, har BioFokus, Miljø-faglig Utredning, Norsk institutt for naturforskning og Rådgivende Biologer AS, på oppdrag for Direktoratet for naturforvaltning, utført naturfaglige undersøkelser av 625 bekkekløfter i 14 fylker i perioden 2007−2010. Områdenes naturverdi er beskrevet, basert på et sett kriterier, der størrelse, vegetasjon, skogstruktur og artsmangfold (inkludert rødlistearter) er sentralt. Områ-denes naturverdi er bedømt etter en sjudelt skala, fra uten registrerte naturverdier (0) til nasjonalt verdifulle og svært viktige (6). Denne rapporten gir en sammenfatning av informasjonen fra disse undersøkelsene, samt kunnskap fra andre undersøkelser av områder med bekkekløfter, inkludert 35 bekkekløfter på Statskog SFs grunn. I alt ble det registrert naturverdier på minst lokalt nivå for 612 områder med et samlet areal på 323,4 km2. I alt 11 % av områdene har fått lokal verdi (1), 19 % har fått lokal−regional verdi (2), 31 % har fått regional verdi (3), 23 % har fått regional−nasjonal verdi (4), 13 % har fått nasjonal verdi (5) og 2 % har fått nasjonal verdi og svært viktig (6). Områdene gitt verdi 6 ligger i svakt kontinental seksjon (C1), overgangsseksjonen (OC) og svakt oseanisk seksjon (O1) og hovedsakelig i sør- og mellomboreal sone. Hele 40 % av de kartlagte områdene i svakt kontinental seksjon har fått nasjonal verdi (5−6). Oppland har flest områder (19) og størst areal (31 km2) med naturverdi på minst nasjonalt nivå. Gjennomsnittsstørrelsen for områdene er 528 daa. Områdene som er nasjonalt verdifulle og svært viktige har større gjennomsnittsareal (4128 daa). Det er en signifikant positiv sammen-heng mellom størrelse og naturverdi, men ikke isolert sett i de to mest oseaniske seksjonene. Artsmangfold er det verdikriteriet som samvarierer mest med samlet verdi, fulgt av størrelse, vegetasjonsvariasjon og topografisk variasjon. I en multivariat analyse av verdikriteriene er det en akse i knyttet til rikhet og variasjon, altså egenskaper som i hovedsak er naturgitte og ikke tilstandsbestemte, som samvarierer med samlet verdi. Områder med høye verdier for rikhet og variasjon finnes i alle vegetasjonsseksjoner/regioner. Det er registrert i alt 1189 kjerneområder/naturtypelokaliteter i områdene. Det er flest (48 %) kjerneområder med verdi viktig (B), mens 35 % av kjerneområdene har verdi svært viktig (A). Gjennomsnittsstørrelse på naturtypelokalitetene øker med økende verdi. Naturtypen bekkekløft og bergvegg utgjør 552 lokaliteter og 61 % av arealet i kjerneområdene, men andre naturtyper, som gammel barskog, gammel løvskog og rik edelløvskog, er også nokså vanlige. Verdikriteriet fosserøyk omfatter forekomst/velutviklethet av fosserøyksoner, og inkluderer både fosserøykskog og fosseenger og -berg. Fosserøyksoner er særegne livsmiljø som i ho-vedsak er tilknyttet bekkekløfter. Fosserøykskog er sjelden, særlig i velutviklete utforminger, og 28 slike kjerneområder er avgrenset, med et tyngdepunkt på indre Østlandet og i Midt-Norge. Fosseenger og -berg er avgrenset som kjerneområde av typen fossesprøytsone, og er registrert med i alt 57 lokaliteter, med et tyngdepunkt på Vestlandet og Nord-Norge. | nb_NO |
