Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorJacobsen, Karl-Otto
dc.contributor.authorJohnsen, Trond Vidar
dc.contributor.authorNygård, Torgeir
dc.contributor.authorStien, Audun
dc.date.accessioned2020-02-19T14:25:24Z
dc.date.available2020-02-19T14:25:24Z
dc.date.created2017-04-21T11:32:16Z
dc.date.issued2011
dc.identifier.isbn978-82-426-2264-8
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2642661
dc.description.abstractJacobsen, K.-O., Johnsen, T.V., Nygård, T. & Stien, A. 2011. Kongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2010 - NINA Rapport 680. 37 s. Målet med prosjektet er å framskaffe økt kunnskap om bestanden av kongeørn i Finnmark. Gjennom å studere atferd, valg av byttedyr, reproduksjon og trekkmønster er kunnskapen betydelig forbedret. Kongeørna er studert over ti feltsesonger (2001-2010) i de indre områdene av Porsanger, Karasjok og Tana. Det er også gjennomført studier i Alta og Kautokeino av rovfuglgruppa i Alta. Fra 2005 er også de ytre delene av Vest-Finnmark inkludert, med fokus på Stjernøya, Seiland, og Sørøya. Hekkebestanden av kongeørn i Finnmark anslås nå til å være 140-160 par. Samlet fant man i løpet av studieperioden (2001-10) territorielle par i 77 % av de undersøkte territoriene. Blant disse okkuperte territoriene resulterte 71 % i hekkeforsøk, hvorav 61 % ble suksessfulle. Det var to unger i 26 % av de suksessfulle reirene og en unge i de andre 74 %. Til sammen gir dette en gjennomsnittlig reproduktiv suksess på 0.41 unger pr territorium. Resultatene så langt tyder på at hekkesuksessen til kongeørn i Vest-Finnmark er best i indre områder og i de ytre kyststrøk. Kalvingsområdene for reinen finner vi i hovedsak i dal- og fjordområdet og i det ytre kystområdet, mens hekkesuksessen til kongeørna synes å være lavest i dal- og fjordområdet. Den største forskjellen i hekkesuksess finner vi mellom territoriene og bare i mindre grad mellom år på tvers av territoriene, noe som tyder på store kvalitetsforskjeller mellom territoriene og parene. Frem til 2008 var variasjonen mellom år i kongeørnas reproduksjonssuksess lite markant, gitt usikkerheten i estimerte verdier. Dette forandret seg i 2009, da reproduksjonssuksessen til kongeørna var eksepsjonelt dårlig. Reproduksjonssuksessen bedret seg i 2010 igjen, men var fortsatt relativt lav. Antall næringsprøver som er samlet inn i de ytre kystområdene er begrenset, men de foreløpige resultatene viser at kongeørna har en variert diett, hvor hare og rype er de viktigste byttedyrene. Andelen rein er omtrent som i andre studier i Fennoskandia. Det er imidlertid stor variasjon i næringen fra de fire ulike øyene, noe som nok gjenspeiler hva som er tilgjengelige av byttedyr. Unge kongeørner drar i regelen vekk fra Finnmark om vinteren, men returnerer påfølgende vår. Trekket går både vestover (Lofoten og Vesterålen) og østover (Russland), men de fleste drar sørover til Finland og Sverige. NØKKELORD : Finnmark, Porsanger, Karasjok, Kautokeino, Tana, Alta, Hammerfest, Hasvik, kongeørn, reinsdyr, rovviltskader, hekkesuksess, næring, trekk, Norway, Finnmark, Porsanger, Karasjok, Kautokeino, Tana, Alta, Hammerfest, Hasvik golden eagle, reindeer, predator damage, breeding success, food choice, migrationnb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskningnb_NO
dc.relation.ispartofNINA rapport
dc.relation.ispartofseriesNINA rapport;680
dc.titleKongeørn i Finnmark. Prosjektrapport 2010nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber37nb_NO
dc.identifier.cristin1465901
dc.relation.projectAndre: Direktoratet for naturforvaltningnb_NO
dc.relation.projectAndre: Fylkesmannen i Finnmarknb_NO
cristin.unitcode7511,4,0,0
cristin.unitcode7511,2,0,0
cristin.unitnameTromsø
cristin.unitnameAvdeling for terrestrisk økologi
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel