Snøuglas vandringsmønster og habitatvalg. Årsrapport 2010

Abstract

Jacobsen, K.-O., Solheim, R., Øien, I.J. & Aarvak, T. 2011. Snøuglas vandringsmønster og habitatvalg. Årsrapport 2010. - NINA Rapport 677. 21 s. Studiet av vandringsmønsteret til satellittmerkede snøugler ble startet i 2005 som et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Agder naturmuseum og botaniske hage (ANM) og Norsk Ornitologisk Forening (NOF). Sommeren 2007 ble tre voksne, hekkende snøugler fanget i Finnmark. To hunner ble påmontert solcelledrevne satellittsendere, mens en hann ble utstyrt med batteridrevet satellittsender. Batterisenderen til snøuglehannen “Yngvar” har siden da sendt regelmessige signaler hver niende dag, helt fram til 15. januar 2011. Etter denne datoen har det kommet tre unøyaktige plott, og vi antar at batteriet nå nærmer seg utladet. Den solcelledrevne senderen til hunnen ”Albertine” startet å gi signaler fra vestsiden av Porsanger i mai 2010, men etter tre søk etter fuglen eller senderen på stedet antar vi at fuglen er død eller har mistet senderen i en steinur. Den andre hunnen (”Høst”) har vi ikke hatt kontakt med siden 14. september 2009. Da var hun på Yugorskiyhalvøya sør for Novaja Semlja i Russland. Årsak til at denne ikke ble lokalisert igjen på våren er ukjent. Det har vært til sammen 37 observasjoner av snøugler i Norge i 2010, hvorav 33 i Nord-Norge. Flere av observasjonene kan ha vært av samme individ. Vi hadde kun ett tilfelle med hekkeindikasjon hos snøugle i Norge i 2010, men dette ble ikke bekreftet. To innledende møter er gjennomført med russiske snøugleforskere gjennom programmet for Norsk-Russisk Miljøsamarbeid. Vi har fått tildelt egne midler til dette samarbeidet om snøugle, og håper at våre samarbeidspartnere kan gjennomføre feltarbeid og forhåpentligvis instrumentering med satellittsender på snøugler i Russland i løpet av 2011. snøugle, Bubo scandiacus, ugle, satellitt telemetri, Norge, snowy owl, Bubo scandiacus, owl, satellite telemetry, Norway