Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKrange, Olve
dc.contributor.authorTangeland, Torvald
dc.contributor.authorSkogen, Ketil
dc.date.accessioned2020-02-19T13:19:10Z
dc.date.available2020-02-19T13:19:10Z
dc.date.created2012-03-23T11:08:08Z
dc.date.issued2011
dc.identifier.isbn978-82-426-2239-6
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2642616
dc.description.abstractKrange, O., Tangeland, T. & Skogen, K.. 2011. Bestandsmål for store rovdyr. Hva mener folk om bestandsmål og om hvem som skal bestemme i rovviltforvaltningen? – NINA Rapport 657, 74 sider. Rapporten tar opp to emner: - Folks syn på bestandsmålene for store rovdyr. - Folks syn på hvem som bør ha innflytelse i rovviltpolitikken. Bestandsmål 4000 informanter fikk spørsmålet ”Hva syns du om bestandsmålet for bjørn (også ulv, gaupe og jerv)som Stortinget har vedtatt at vi skal ha her i landet?”. De fikk videre informasjon om hva bestandsmålet var, og skulle svare ved å bruke skalaen (1) ” bør reduseres mye”, (2) ”bør reduseres”, (3) ”akseptabelt”, (4) ”bør økes” og (5) ”bør økes mye”. I de fleste av analysene har vi brukt bjørn som eksempel, men i der hvor vi ser flere variable i sammenheng, ser vi også på ulv. Analyser for de andre artene finnes i vedlegg. - For samtlige arter er det kategorien ”akseptabelt” som benyttes oftest. 57 prosent mener for eksempel at bestandsmålet på 15 ynglinger per år er et akseptabelt bestandsmål for bjørn. Blant de som vil ha endring er det et flertall som mener at nivået bør økes. Få bruker skalaens ytterpunkter. Vi fant lignende mønstre for de andre artene. - Kvinner har litt større aksept for dagens bestandsmål (bjørn) enn menn, mens menn noe oftere mener at målet bør justeres opp. I alle aldersgrupper mener mer enn 50 prosent at målet er akseptabelt. - Sentrale klassevariabler som utdanning, husholdningsinntekt og kulturelle ressurser (målt med antall bøker hjemme) ga ingen eller bare små effekter. Vi konkluderer likevel ikke med at sosial klasse ikke betyr noe. Hvis vi utelater den store gruppa som sier at bestandsmålet er ”akseptabelt” trer nemlig et annet bilde fram. Holdningen at bestandsmålet for bjørn og ulv bør økes er klart forbundet med stor tilgang til økonomiske og kulturelle ressurser, særlig kulturelle ressurser. Holdningen at bestandsmålet for bjørn og ulv bør reduseres er motsatt klart forbundet med lav tilgang til økonomiske og kulturelle ressurser. - De som bor på små steder vil oftere redusere bestandsmålene for bjørn enn de som bor på større steder, men uansett bostedets størrelse rapporterer minst halvparten at de syns målet er akseptabelt. Blant informantene som bor i ”mindre grender eller spredtbygde strøk” mener 32 prosent at bestandsmålet for bjørn bør redusere. I Oslo mener 36 prosent at det bør økes. - Blant respondentene som sier de har bjørn i nærheten av eget bosted sier halvparten at målet er akseptabelt, mot 59 prosent av de som ikke har bjørn i nærheten. I den første gruppa vil 31 prosent redusere bestandsmålet. I den andre vil 25 prosent øke det. - Uansett hva man mener om jakt mener mer enn halvparten at bestandsmålet for bjørn er akseptabelt. Positive holdninger til jakt øker sannsynligheten for å mene at bestandsmålet bør reduseres (26 prosent). Negativ holdning til jakt henger sammen med et ønske om å øke målet (34 prosent).nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskningnb_NO
dc.relation.ispartofNINA rapport
dc.relation.ispartofseriesNINA rapport;657
dc.titleBestandsmål for store rovdyr. Hva mener folk om bestandsmål og om hvem som skal bestemme i rovviltforvaltningen?nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber74nb_NO
dc.identifier.cristin916894
cristin.unitcode7511,6,0,0
cristin.unitnameOslo
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel