Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorUgedal, Ola
dc.contributor.authorNæsje, Tor F.
dc.contributor.authorThorstad, Eva B.
dc.contributor.authorSaksgård, Laila
dc.contributor.authorJensen, Jenny
dc.contributor.authorChittenden, Cedar
dc.contributor.authorCowley, Paul
dc.contributor.authorRikardsen, Audun H.
dc.date.accessioned2020-02-18T13:23:24Z
dc.date.available2020-02-18T13:23:24Z
dc.date.created2011-01-28T13:44:35Z
dc.date.issued2010
dc.identifier.isbn978-82-426-2162-7
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2642330
dc.description.abstractUgedal, O., Næsje, T.F., Thorstad, E.B., Saksgård, L., Jensen, J., Chittenden, C., Cowley, P. & Rikardsen, A. 2010. Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva 2009. - NINA Rapport 585. 58 s. Altaelva er ei av Norges beste elver for sportsfiske etter laks. Stortinget vedtok i 1978 å utbygge og regulere elva for kraftproduksjon. Byggingen av kraftverksdammen ble igangsatt i 1983, og Alta kraftverk ble satt i drift i 1987. Omfattende fiskebiologiske undersøkelser er gjennomført i vassdraget siden 1981. Formålet har vært å dokumentere eventuelle endringer i laksebestanden, finne årsaker til eventuelle endringer og å foreslå mulige kompensasjonstiltak. Undersøkelsene har også hatt som formål å danne et faglig grunnlag for å tilrå et endelig manøvreringsreglement for Alta kraftverk. Undersøkelsene i 2009 var en videreføring av tidligere års undersøkelser. Feltarbeid og datainnsamling var i hovedsak uforandret fra foregående år, og besto av følgende deler: 1) undersøkelser av bestanden av laksunger, 2) undersøkelse av laksungenes fysiologiske kondisjon, 3) registrering av fangster, fangstinnsats og skjellanalyser av voksen laks, 4) telling av gytegroper og gytelaks, og 5) undersøkelser av tettheten av presmolt om våren. I 2009 ble det i tillegg gjennomført en undersøkelse for å estimere antall gytelaks i Sautso. Innsamling av laksunger ble foretatt på ti stasjoner spredt langs hele elva. Tettheten av presmolt ble undersøkt på tre større områder i Sautso på senvinteren. I forbindelse med det ordinære sportsfisket ble spørreskjema sendt ut til alle fiskerne som fikk tildelt fiskekort for å kunne beregne fangst per innsats og enkeltfiskeres motivasjon til å fiske før og etter kraftutbyggingen. Det ble også samlet inn og analysert skjellprøver av fisk fanget i sportsfisket. I tillegg ble fangstene av laks undersøkt ved hjelp av fangstoppgaver innrapportert til Alta Laksefiskeri Interessentskap. Antallet gytegroper ble undersøkt i hele elva ved tellinger fra helikopter. Videre ble antall gytelaks i Sautso registrert og estimert ved en kombinasjon av visuell observasjon (drivtelling ved hjelp av snorkling) og merking av fisk. Tetthet og aldersfordeling av laksunger I 2009 ble korrigert ungfisktetthet på de to hovedstasjonene i Sautso, Tørmenen og Svartfossen beregnet til henholdsvis 130 og 40 laksunger per 100 m2 (årsyngel ikke inkludert). Dette var høyere tetthet enn i 2008 for stasjonen i Tørmenen, men lavere for stasjonen i Svartfossen. For de andre hovedstasjonene i elva (Gabo, Mikkeli, Gargia, Sorrisniva) var korrigert ungfisktetthet lavere i 2009 enn i 2008 med unntak av stasjonen i Gabo. kraftregulering, Altaelva, Finnmark, laks, laksefangster, ungfisktetthet, vinterdødelighet, livshistorie, gytingnb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk Institutt For Naturforskning(NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofNINA rapport
dc.relation.ispartofseriesNINA rapport;585
dc.titleFiskebiologiske undersøkelser i Altaelva 2009nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber58nb_NO
dc.identifier.cristin532886
dc.relation.projectAndre: Statkraft Energi ASnb_NO
cristin.unitcode7511,3,0,0
cristin.unitcode7511,4,0,0
cristin.unitnameAvdeling for akvatisk økologi
cristin.unitnameTromsø
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel