Elvemusling i Vegårvassdraget (Storelva og Lilleelv), Aust-Agder. En lokal ørretmusling og en innført laksemusling?

Abstract

Magerøy, J.H., Larsen, B.M., Wacker, S. & Karlsson, S. 2020. Elvemusling i Vegårvassdraget (Storelva og Lilleelv), Aust-Agder. En lokal ørretmusling og en innført laksemusling? NINA Rapport 1702. Norsk institutt for naturforskning. Elvemuslingbestandene i Vegårvassdraget var antatt utdødd mellom 1960-tallet og 1990-tallet, med unntak av et par muslinger som ble observert i Strengselva i 2008. I 2010 ble elvemuslingen gjenoppdaget i Storelva. En kartlegging av muslingen i 2016 viste at muslingen fantes fra Songe-vannet og helt opp til Nes Verk. Det er kjent at det ble satt ut elvemusling fra Håelva på Jæren nær utløpet av Storelva i Songevannet i 1978. I tillegg er det mulig at elvemuslingene i Strengselva også var satt ut. Den relativt store utbredelsen av musling i vassdraget førte til at det ble stilt spørsmål om bestanden er et resultat av utsettingene, eller om en stedegen bestand har overlevd et sted i vassdraget. For å gi svar på hvor en eventuell stedegen bestand kunne ha overlevd, ble de delene av vassdraget som ligger nært det kjente utbredelsesområdet fra 2016 undersøkt i 2019. Dette inkluderte Storelva ovenfor Nes Verk, Skjerka, Strengselva og Lilleelv ved Nes Verk. DNA-prøver, samlet inn fra musling både i 2016 og 2019, ble analysert for å evaluere om muslingene tilhører en stedegen bestand eller om de er et resultat av utsettinger og for å bestemme om muslingene bruker laks eller ørret som vertsfisk. Kartleggingen i 2019 førte til funn av elvemusling i Lilleelv, selv om muslingen var antatt utdødd i dette sidevassdraget i 1977, men ikke i noen av de andre undersøkte områdene. DNA-analysene viser at det finnes en ørretmuslingbestand i Storelva og Lilleelv, som høyst sannsynlig er stedegen, og en laksemuslingbestand i Storelva, som høyst sannsynlig stammer fra utsettingen av musling fra Håelva. En sammenstilling av kartleggingen i 2016 og 2019 viser at begge bestandene av elvemusling er svært tynne. Det ble ikke funnet tegn på at det har vært rekruttering i Vegårvassdraget de seneste 10 år, men de aller fleste muslingene er sannsynligvis kommet til på 1990-tallet og tidlig 2000-tallet. Dermed tyder funnene på at begge bestandene har økt i antall de senere tiårene. Likevel må bestandene ansees som sårbare og tiltak kan være nødvendige for å bedre forhol-dene for muslingen i vassdraget. Den stedegne ørretmuslingen i Vegårvassdraget har større verneverdi enn den introduserte laksemuslingen. Derfor er det viktig å ta med i betraktningen at de to bestandene potensielt sett er i konkurranse om tilgjengelig habitat. De er også avhengig av forskjellig vertsfisk. Tettheten av laks har økt, mens tettheten av ørret har gått ned i Storelva. Ved flere av stasjonene har tettheten av ørret vært for lav, i de senere årene, til å opprettholde bestanden av ørretmusling. Flere tiltak er aktuelle for å forbedre forholdene for elvemusling i Vegårvassdraget. Både musling og miljøvariabler bør overvåkes jevnlig. Vi anbefaler at bestandene i Storelva og Lilleelv inngår i overvåkingen av elvemusling i kalkede laksevassdrag. Det bør også vurderes om Lilleelv bør kalkes, i tillegg til kalkingen av Storelva. Langs begge elvene er det sannsynligvis nødvendig å gjenopprette buffersoner langs elvekantene, for å redusere nærings- og partikkeltilførselen. En egen problemkartlegging og tiltaksutredning for elvemusling bør gjennomføres i Vegårvassdraget. Det bør undersøkes om sjø- eller brunørret er best egnet som vert for ørretmuslingen i vassdraget, for å kunne vurdere om laksetrappen ved Fosstveit bør stenges. I tillegg bør miljø-DNA brukes til å kartlegge forekomsten av muslingen i andre deler av vassdraget.

Magerøy, J.H., Larsen, B.M., Wacker, S. & Karlsson, S. 2020. The freshwater pearl mussel in the Vegårvassdraget Watercourse (the Storelva and Lilleelv Rivers). A local trout mussel and an introduced salmon mussel? NINA Report 1702. Norwegian Institute for Nature Research. The freshwater pearl mussel populations in the Vegårvassdraget watershed were assumed to have gone extinct between the 1960s and 1990s, with the exception of a couple of mussels observed in the Strengselva River in 2008. In 2010 the mussel was rediscovered in the Storelva River. A survey of the river in 2016 showed that the mussel was distributed from Lake Songe-vannet up to Nes Verk. It is known that pearl mussels from the Håelva River were stocked in Storelva in 1978. In addition, it is possible that the mussels in Strengselva also were stocked. The relatively extensive distribution of the mussel within Storelva led to discussion of whether the population is the result of stocking or a local population that has survived somewhere in the watercourse. To determine where a local population might have survived, the rivers Storelva above Nes Verk, Skjerka, Strengselva and Lilleelv by Nes Verk were surveyed in 2019. DNA-samples collected both in 2016 and 2019 were analyzed to evaluate whether the mussels were of local origin or a result of stocking and whether they use Atlantic salmon or brown trout as their host fish. The survey in 2019 led to the discovery of pearl mussels in Lilleelv, even though the mussel was assumed to have gone extinct in this river in 1977, but not in the other survey areas. The DNA analyzes show that there is a trout mussel population in Storelva and Lilleelv, which is very likely to be of local origin, and a salmon mussel population in Storelva, which is very likely a result of the stocking of mussels from Håelva. The combined surveys in 2016 and 2019 show that both populations of the pearl mussel are very sparse. There were no signs of recruitment within Vegårvassdraget the last 10 years, but the vast majority of the mussels were added to the population in the 1990s and early 2000s. Thus, the findings suggest that both populations have grown in numbers over the latter decades. Even so, the populations must be considered vulnerable and conservation measures may be necessary to improve the conditions for the mussels in the watershed. The local trout mussel in Vegårvassdraget has greater conservation value than the stocked salmon mussel. Thus, it is important to consider that the populations potentially are in competition for habitat. They are also dependent on access to different hosts. The density of Atlantic salmon has increased, while the density of brown trout has decreased. At several stations, the density of trout was insufficient, during latter years, to maintain the trout mussel population. Several conservation measures should be undertaken in Vegårvassdraget. Both the pearl mussel and environmental variables should be monitored regularly. We recommend that the populations in the watercourse are included in the monitoring of the mussel in limed salmon water-courses. Liming should also be considered in Lilleelv, in addition to the liming that occurs in Storelva. Along both rivers it is likely that it is necessary to reestablish buffer zones along the banks, to reduce the nutrients and particle input. A mapping of threats and conservation measures should be undertaken for the mussel in Vegårvassdraget. It should be examined whether brown or sea trout is the most suitable host for the trout mussel in the watercourse, to be able to evaluate whether the fish ladder in Storelva should be closed. In addition, eDNA should be used to map the distribution of the mussel within other parts of Vegårvassdraget.