Ferdsel ut fra nasjonal turistveg Rv7 over Hardangervidda. En dokumentasjonsrapport

Abstract

Selvaag, S., Gundersen, V., Strand, O. & Lægreid, H. 2019. Ferdsel ut fra nasjonal turistveg Rv7 over Hardangervidda. En dokumentasjonsrapport. NINA Rapport 1703. Norsk institutt for naturforskning.

Kunnskap om ferdsel og bruk er viktige bidrag til å forstå mulighetene og utfordringene i områder med viktige verneverdier. Hva gjør de besøkende, hva etterspør de av opplevelser, og hvordan kan man legge til rette for bruk og opplevelser slik at det har minst mulig negative effekter for verneverdiene? Denne dokumentasjonsrapporten oppsummerer kunnskap om ferdsel ut fra Riksveg 7 (Rv7) over Hardangervidda, sommer og vinter. Resultatene er basert på tre metoder; I 2017 ble det gjort en brukerundersøkelse (selvregistreringskasser) og ferdselstellinger på sommeren og i 2018 ble det gjennomført observasjonsstudier vinterstid, og en ny brukerundersøkelse og ferdselstellinger sommerstid. Disse dataene ses i sammenheng med data på villrein som er samlet via GPS-merkeprosjektet (siden 2001). Observasjonsstudiene ble gjennomført ved å kjøre hele strekningen av Rv7 som går over Hardangervidda 40 ganger i løpet av vinteren. Hver gang ble alle parkerte biler langs vei og parkeringsplasser notert og det ble brukt fem observasjonspunkt for å dokumentere bruk lenger unna veien. Observasjonene ble gjort fra høyder med god utsikt ved Dyranut, Store Skiftesjøen, Halne, Fagerheim og Lægreidstølen. Det ble registrert antall biler, kitere, skiløpere, snøskutere og hundespann. Det ble observert 2528 parkerte biler totalt og høyest andeler var det ved Dyranut (532) og Halne (344). Mange steder ble det observert få biler, og antall biler ved Rv7 har store dagsvariasjoner. Til sammen ble det registrert 533 kitere, hvor flest var ved Dyranut og Store Skiftesjøen. Videre registrerte vi 208 skiløpere og over halvparten av disse var ved Lægreidstølen. Det ble observert ganske få skutere og hundespann. Rv7 er en nasjonal turistveg, og dataene sommerstid bekrefter at dette er en turistveg, og at de besøkende er sterkt knyttet til eksisterende infrastruktur av merkede stier og turisthytter. Hovedtyngden av ferdsel ut i terrenget fra Rv7 går sørover. Nordover, om sommeren, er det mest dagsturer med et gjennomsnitt på 4 timer og det er også en lavere andel som overnatter i områ-det enn de besøkende som ferdes sørover for Rv7. Ferdselen nordover avtar mye med økende avstand til Rv7. Over halvparten av fotturistene som ferdes sørover fra Rv7 er på flerdagerstur med gjennomsnitt på 5 dager, og med nettverket av stier og turisthytter som finnes i nasjonal-parken blir det mye ferdsel innover i kjerneområdene til villreinen. Det er store forskjeller på besøksprofiler på de ulike utfartsstedene sommerstid. For eksempel er det fra Halne mange som går flerdagersturer og en høy andel er nordmenn, mens ved Tinnhølen mot Stigstuv er det langt flere som er på dagstur og en høyere andel er utlendinger. Med vedtaket i Stortinget i 2003 om å vinterbrøyte Rv7 har dette hatt negative konsekvenser for villreinen på to måter: nord-sør trekket har stoppet opp og det er stor arealunnvikelse langs ve-gen. Det er om vinteren at konflikten mellom ferdsel og villrein er størst. Vi har vist i denne rap-porten at det er omfattende vinterferdsel ut fra Rv7 på dager med gode vær- og vindforhold for kitere og skiløpere. Det er mange parkeringsplasser, og ferdselen kan reguleres sterkt gjennom planer for hvilke parkeringsplasser som skal brøytes. Sommerstid er hovedproblemet knyttet til biltrafikk og ferdsel ut fra Tinnhølvegen som «dytter» mange folk inn i kjerneområdet til villreinen og påvirker arealbruk og trekk i store arealer inn over vidda. Rv7 gir i tillegg lett tilgang for flerdagersturister til kjerneområdene for villrein sommerstid, spesielt i kombinasjon med båtskyss.