Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGarnåsjordet, Per Arild
dc.contributor.authorFramstad, Erik
dc.contributor.authorAslaksen, Iulie
dc.contributor.authorJakobsson, Simon
dc.contributor.authorSkarpaas, Olav
dc.contributor.authorChen, Xianwen
dc.coverage.spatialNoreg, Norge, Norwaynb_NO
dc.date.accessioned2019-12-09T09:32:00Z
dc.date.available2019-12-09T09:32:00Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-426-4502-9
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2632255
dc.description.abstractGarnåsjordet, P.A., Framstad, E., Aslaksen, I., Jakobsson, S., Skarpaas. O. & Chen, X. 2019. Naturindeks og økonomisk aktivitet: Analyse av påvirkningsfaktorer. NINA Rapport 1747. Norsk institutt for naturforskning. Naturindeks for Norge er et verktøy for å beskrive tilstand og utvikling for biologisk mangfold på nasjonalt nivå. Ved valg av indikatorer til naturindeksen er det lagt vekt på å dekke ulike aspekter ved biologisk mangfold, samt tilgang på data. Selv om kunnskap om årsak til endringer i tilstand for biologisk mangfold er viktig for naturforvaltning, er naturindeksen ikke bygd opp rundt påvirkningsfaktorer for indikatorene. For å knytte naturindeksen nærmere opp til kunnskap om påvirkningsfaktorer, ble det i datainnsamlingen for Naturindeks i 2010 lagt inn spørsmål der ekspertene ble bedt om å vurdere viktige påvirkningsfaktorer for indikatorene. Data om påvirkningsfaktorer ble vurdert i sammenheng med vurdering av framtidig utvikling i naturindeksrapporten 2010 og analysert mer omfattende i naturindeksrapporten 2015. Datamaterialet er imidlertid ikke tilstrekkelig til en omfattende analyse av sammenhenger mellom påvirkningsfaktorer og biologisk mangfold. For det første er påvirkninger angitt i form av ekspertvurderinger av indikatorenes følsomhet for påvirkning, og ikke faktisk påvirkning, graden av konsekvens eller muligheter for å gjøre tiltak. For det andre er påvirkninger kun angitt for indikatorene som sådan, og ikke knyttet til bestemte arealer hvor indikatorene forekommer. Formålet med dette prosjektet for Miljødirektoratet var å gjennomføre en stedfestet analyse av menneskeskapte påvirkninger på de økologiske indikatorene i naturindeksen for å øke kunnskapen om sammenhengen mellom tilstanden for biologisk mangfold, målt ved naturindeks, og menneskelig påvirkning gjennom økonomisk aktivitet, som ulike typer utbygging og inngrep i naturen. Slik kunnskap kan bidra til å styrke naturindeksens relevans for miljøforvaltning og gi bedre grunnlag for å vurdere miljøtilstand, mulige miljømål for forvaltningen, og mulige tiltak for forvaltning av hovedøkosystemene. Prosjektet er avgrenset til påvirkning på biologisk mangfold i ter-restriske økosystem. Prosjektet har bestått av tre deler: Innsamling av ekspertkunnskap med vekt på samtaler med de som hadde vært ansvarlige for rapporteringen av enkeltindikatorer, tilrettelegging av arealdata, særlig om påvirkningsfaktorer, og analyse av sammenheng mellom påvirkninger og naturindeksverdier. Vurdering av påvirkningsfaktorer er en velkjent problemstilling for mange forskere og eksperter som deltar i arbeidet med naturindeksen. I arbeidet med norsk rødliste for arter etterspør Artsdatabanken vurderinger fra ekspertene av påvirkninger på artene. Rapporten presenterer først ulike tilnærminger til klassifikasjon og studier av påvirkningsfaktorer mer generelt. Deretter presenteres arbeidet med påvirkningsfaktorer slik det er benyttet i Naturindeks for Norge. Til slutt presenteres analysen av sammenhenger mellom verdien til naturindeksindikatorer og omfanget av påvirkningsfaktorer. Betydningen av ulike påvirkningsfaktorer er diskutert med ekspertene på de enkelte indikatorene. I dette prosjektet fant vi en klar støtte til å inkludere spørsmål om påvirkningsfaktorer i naturindeks-arbeidet videre. Flere eksperter uttalte at det vil være relevant å kunne vurdere påvirknings-faktorer på nytt i 2020. Det ble pekt på at det bør være rom for å oppgi flere konkrete påvirkningsfaktorer. Analyse av påvirkningsfaktorer for naturindeks-indikatorer kan også være nyttig for videre arbeid med fagsystem for økologisk tilstand. Alt i alt er det behov for bedre økologiske overvåkingsdata og modellerte indikatorverdier, med høyere geografisk oppløsning. Selv om kunnskap om indikatorene som inngår i naturindeksen er basert på forskning og overvåking av de enkelte artene, vil det være nyttig å kunne vurdere effekten av påvirkningsfaktorer i forbindelse med arbeidet med naturindeksen.nb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1747
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectNaturindeksnb_NO
dc.subjectpåvirkningernb_NO
dc.subjectklimanb_NO
dc.subjectinfrastrukturnb_NO
dc.subjectfragmenteringnb_NO
dc.subjectNorgenb_NO
dc.subjectThe Nature Indexnb_NO
dc.subjectdirect driversnb_NO
dc.subjectclimatenb_NO
dc.subjectinfrastructurenb_NO
dc.subjectfragmentationnb_NO
dc.subjectNorwaynb_NO
dc.titleNaturindeks og økonomisk aktivitet. Analyse av påvirkningsfaktorernb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480nb_NO
dc.source.pagenumber46nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2297]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel