Genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander – oppdatert status 2019

Abstract

Diserud, O. H., Hindar, K., Karlsson, S., Glover, K. A. & Skaala Ø. 2019. Genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander – oppdatert status 2019. NINA Rapport 1659. Norsk institutt for naturforskning. NINA og Havforskningsinstituttet har i fellesskap kategorisert 225 ville laksebestander med hensyn til genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i villaks. Datamaterialet består av ungfisk og voksen laks fanget i elvene, etter at rømt oppdrettslaks er luket ut ved skjellanalyser. Oppdraget fra Klima- og miljødepartementet er å gi en felles vurdering av kvalitetselementet «Genetisk integritet» til klassifisering av villaksbestander etter «Kvalitetsnorm for ville bestander av laks (Salmo salar)». Den genetiske statusen i 225 ville laksebestander fordeler seg slik på fire tilstandsklasser, slik de er karakterisert i normen: Grønn (tilstand svært god eller god): Ingen genetiske endringer observert – 75 bestander (33 %) Gul (tilstand moderat): Svake genetiske endringer indikert – 67 bestander (30 %) Orange (tilstand dårlig): Moderate genetiske endringer er påvist – 16 bestander (7 %) Rød (tilstand svært dårlig): Store genetiske endringer er påvist – 67 bestander (30 %). I februar 2016 og mars 2017 leverte NINA og Havforskningsinstituttet kategoriseringer av henholdsvis 125 og 175 ville laksebestander til Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL), som brukte dette til å gi en samlet vurdering av norske laksebestander etter kvalitetsnormen, der også kvalitetselementet gytebestandsmål og høstingspotensiale ble vurdert. I de 50 nye vassdragene som er klassifisert i 2019, fordeler den genetiske statusen seg slik: Grønn: 20 bestander, Gul: 12, Orange: 4, og Rød: 14. Det har også skjedd endringer i klassifiseringen i 13 av de 175 bestandene som ble klassifisert i 2017. Det er flere årsaker til dette, deriblant nye stikkprøver, frafall av stikkprøver eldre enn seks år siden siste stikkprøve, og nye tester i bestander som har fått egen historisk referanse. Endringene har skjedd i begge retninger, dvs. både i retning av dårligere tilstandsklasse (10 bestander) og i retning av bedre tilstandsklasse (3 bestander).

Diserud, O. H., Hindar, K., Karlsson, S., Glover, K. A. & Skaala Ø. 2019. Genetic impact of escaped farmed Atlantic salmon on wild salmon populations – revised status 2019. NINA Report 1659. Norwegian Institute for Nature Research. Norwegian Institute for Nature Research (NINA) and Institute of Marine Research (IMR) have classified 225 Atlantic salmon populations based on genetic introgression of escaped farmed salmon. The analyses included juvenile salmon and adult salmon where all escaped farmed salmon were excluded based on scale analyses. The assignment given by the Ministry of Climate and Environment is to classify wild Atlantic salmon populations in terms of the quality element “Genetic Integrity” according to the “National Quality Norm for Wild Salmon (Salmo salar)”. The genetic status of the 225 wild salmon populations is distributed in the four quality classes defined by the Quality Norm: Green (Status very good or good): No genetic introgression observed – 75 populations (33 %) Yellow (Status moderate): Weak genetic introgression indicated – 67 populations (30 %) Orange (Status poor): Evidence of moderate genetic changes – 16 populations (7 %) Red (Status very poor): Evidence of large genetic changes – 67 populations (30 %). The classifications of genetic integrity in February 2016 and March 2017 included 125 and 175 wild salmon populations respectively and was submitted to The Scientific Board for Salmon Management (in Norwegian: Vitenskapelig råd for lakseforvaltning), which together with the second quality element: spawning stock and harvest potential, gave an overall status of the Norwegian salmon populations. In the 50 new populations included here, the status of genetic integrity is: 20 in the green category, 12 in the yellow category, 4 in the orange category, and 14 in the red category. The classification has changed for 13 of the 175 populations classified in 2017. Ten of these have been moved to a worse status and three to a better status. New samples, exclusion of older samples used for classification and new historical reference samples are the most important reasons for the changes in classification.