Utvikling av nasjonal arealrepresentativ naturovervåking (ANO). Forslag til gjennomføring, protokoller og kostnadsvurderinger med utgangspunkt i erfaringer fra uttesting i Trøndelag

Abstract

Tingstad, L., Evju, M., Sickel, H. og Töpper, J. 2019. Utvikling av nasjonal arealrepresentativ naturovervåking (ANO). Forslag til gjennomføring, protokoller og kostnadsvurderinger med utgangspunkt i erfaringer fra uttesting i Trøndelag. NINA Rapport 1642. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten foreslår metodikk for å etablere arealrepresentativ naturovervåking (ANO) av terrestriske økosystemer i Norge. Rapporten redegjør for og evaluerer resultatene fra pilotprosjektet gjennomført i Trøndelag 2018, inkludert erfaringer knyttet til tids- og ressurs-bruk, og presenterer anbefalinger for implementering av et landsdekkende naturovervå-kingsprogram, inkludert utvalgsmetodikk for overvåkingslokaliteter, feltprotokoll og forslag til datahåndtering. ANOs mål er å fremskaffe arealrepresentativ statistikk for tilstand og utvik-ling for naturtypene i fastlands-Norge og gi statistikk på indikatorer for vurdering av økologisk tilstand. I tillegg vil ANO kunne bidra med data på populasjonsutvikling hos karplanter som inngår i naturindeks og endringer som kan relateres til mulige effekter av menneskeskapte og naturgitte påvirkninger. Programmet vil derimot ikke kunne fremskaffe tilstrekkelig med data til å utforme nasjonal statistikk for sjeldne naturtyper, herunder hovedøkosystem semi-naturlig mark, eller sjeldne karplantearter. Uttestingen av ANO i Trøndelag baserer seg på forslaget til arealrepresentativ overvåking for økologisk tilstand i terrestriske økosystemer (Evju mfl. 2018), som igjen bygger på for-slaget til arealrepresentativ naturtypeovervåking (Strand mfl. 2016, Strand 2016). Pilotpro-sjektet testet feltmetodikken på 41 ulike flater i Trøndelag i 2018. Utvalget ble forsøksvis stratifisert på hovedøkosystemene skog, fjell, våtmark og semi-naturlig mark. For den praktiske gjennomføringen av registreringene i felt var det nødvendig med en sekundær utvel-gelsesprosess av flater som tok hensyn til logistikk, fremkommelighet og sikkerhet. På hver flate ble det etablert et regulært forband med 36 punkter. Grunnet begrenset tid i felt ble registreringer foretatt på 12 av 36 punkter per flate. Registreringer ble foretatt på to romlige skalaer: 1 m2 (dekningsgrad av alle karplantearter) og 250 m2 (en rekke variabler, herunder dekning av ulike sjikt og fremmede arter). På hvert punkt ble naturtypen kartlagt etter Natur i Norge (NiN) sin kartleggingsinstruks for målestokk 1:5000. Kapittel 2 og 3 omhandler arbeidet som ble utført i pilotprosjektet og vi foreslår med bakgrunn i erfaringene en revisjon av feltmetodikk med tilhørende protokoll. Kapittel 4 omtaler lagring og håndtering av fritt tilgjengelige data. I kapittel 5 diskuterer vi metodikk for overvåking og alternativer for implementering av ANO på landsbasis. Basert på resultater fra pilotstudien simuleres usikkerhet i estimater av indikatorer for økologisk tilstand som funksjon av antall flater og punkter per flate, som grunnlag for anbefalinger til endelig overvåkingsopplegg. Vi anbefaler tilfeldig utvalg av flater, da arealrepresentativitet er et uttalt mål for ANO. Et tilfeldig utvalg vil imidlertid føre til at mindre regioner får færre flater, hvilket kan medføre utfordringer ift. datagrunnlag for indikatorer for økologisk tilstand på regionnivå. Derfor anbefales en fortetting av utvalget i mindre regioner. Det anbefales ikke å stratifisere utvalget ift. hovedøkosystem da vår vurdering er at det ikke finnes tilstrekkelig gode kartlag dette kan baseres på. Dette gjelder også semi-naturlig mark, som vil være vanskelig å fange opp gjennom arealrepresentativ overvåking, da det dekker svært lite av Norges areal. Det bør på sikt vurderes egne tilleggsmoduler i overvåkingsprogrammet for å få nok flater i semi-naturlige naturtyper og eventuelt andre nivå 2-enheter som dekkes dårlig. Vi anbefaler at overvåkingen omfatter 1000 flater og registrering på 18 punkter per flate. Dette vil gi statistisk holdbare resultater med relativt god presisjon, i hvert fall av vanlig forekommende hovedøkosystemer, og er realistisk i forhold til praktisk gjennomføring. Vi anbefaler et 5-årig omdrev med årlig registrering av 200 flater.

Tingstad, L., Evju, M., H. Sickel, and Töpper, J. 2019. Spatially representative monitoring of ecosystem condition in Norway. Proposal for practical implementation, sampling design, protocols and costs based on a pilot study in Trøndelag, Norway. NINA Report 1642. Norwegian Institute for Nature Research. This report focuses on the development of a spatially representative nature monitoring program for terrestrial ecosystems (ANO) in mainland Norway. Based on the experience from the 2018-2019 pilot project, this report presents a project evaluation and recommendations for a nationwide implementation. The goal of ANO is to produce spatially representative data on terrestrial nature types and provide data for the evaluation of ecological condition. ANO also contributes with data that can be used by the Nature Index programme, and capture effects from human-induced activities and natural changes on terrestrial ecosystems. The program does not provide data especially for rare species or nature types. The pilot project was based on the methodology originally developed by Strand et al. (2016) in order to obtain national statistics on nature types which was further developed by Evju et al. (2018) to include data for evaluating ecological condition in terrestrial ecosystems (Nybø & Evju 2017). The pilot project collected data from 41 sites in Trøndelag in Central Norway in 2018. The monitoring sites were tentatively assigned to four main ecosystems, forest, semi-natural landscapes, wetlands and mountain areas, ensuring that all ecosystems were represented in the pilot study. For the practical implementation we found it necessary to include a secondary selection of sites taking logistics, accessibility and safety into account. Within every site (corresponding to a grid cell of 500 × 500 metres) a regular net of 36 study points was established. Due to limited field time, data were recorded from 12 of these 36 points. The survey included registrations at two different spatial scales; all vascular plant species and their coverage at 1m2, and tree cover, bush cover, field layer etc. at 250 m2. At each study site we also mapped nature type(s) present following the “NiN” methodology. In chapter 2 and 3 of this report we present and discuss results from the fieldwork of the pilot project, and review and update methodology and protocols thereafter. In chapter 4 we discuss data handling and storage. In chapter 5 we discuss methods for monitoring and alternatives for the implementation of a nationwide program. Based on the results from the pilot project we simulated the uncertainty of estimates for ecological condition as a function of the number of sites and study points at each site, as a basis for our further recommendations. Vi recommend a random selection of sites. This could, however, lead to a biased distribution of sites at the regional level, as the smaller regions will have fewer sites. This may lead to challenges when estimating ecological conditions at the regional level. We therefore recommend a densification of sites in smaller regions. It is not recommended to stratify the selection for the main ecosystems, as we found no suitable background data and map layers to do so. Semi-natural landcover types will also be rare in a random selection. One could therefore consider adding specifically targeted modules in order to include such nature types and assure estimates for the evaluation of ecological condition. We recommend that ANO includes 1000 sites and that registrations are performed at 18 study points in each site. This will provide reliable statistics, at least for the common ecosystem types, and is still feasible to organize in a 5-year cycle. The ANO project will provide a neutral and comprehensive description of status and development of the ecosystems and nature types included.