| dc.description.abstract | Bergan, M. A. 2019. Vannøkologiske undersøkelser i små vassdrag i vannområde Nordre Fosen i 2018. Problemkartlegging av bekker på Linesøya og Stokkøya, og oppfølging av tidligere undersøkelser i Prestelva med tilløpsbekker i Stadsbygd. NINA Rapport 1591. Norsk institutt for naturforskning.
Denne NINA-rapporten presenterer resultater fra ungfisk- og bunndyrundersøkelser, samt analyser fra stikkprøver av vannkvalitet, i bekker på Stokkøya og Linesøya på Fosen, høsten 2018. Videre presenteres resultater fra ungfiskundersøkelser foretatt i Prestelva i Rissa /Stadsbygd samme høst, samt en kunnskapsoppsummering for vassdraget.
Små bekker på Stokkøya og Linesøya er undersøkt for første gang, for å gi en beskrivelse av vannøkologisk tilstand, påvirkninger og forekomst av sjøørret. To bekker var fisketomme av årsaker som kan være menneskeskapt eller naturlig, men kunnskapsgrunnlaget for bekkene er for lite til å konkludere med sikkerhet. Bunndyrundersøkelser fra disse to vassdragene avdekker ikke vesentlig vannkjemisk belastning. En bekk, Kvernhusmyrbekken, er et svært viktig sjøørretvassdrag, og har trolig kun ubetydelig menneskelig påvirkning i et lite påvirket nedbørfelt. Dette støttes av bunndyrundersøkelser i bekken, og delvis gjennom analyser av vannkvalitet.
Ungfisktellinger i Prestelva på Stadsbygd/Rissa avdekker tilfredsstillende, høy tetthet av årsyngel (sjø-)ørret etter habitat-tiltak, som er foretatt i nøkkelområder av elva etter ras-/skredsikring. Videre kan det konkluderes med at gyteområder hvor det er utført tiltak med utlegging av gytesubstrat i stor grad har blitt benyttet til gyting i 2018, med synlige gytegroper/-felt og stor gyteaktivitet av gytefisk i hele tiltaksområdet. Forekomsten av eldre ungfisk (ettåringer eller eldre) er noe lav ved alle undersøkte partier av elva høsten 2018, og godt under forventning for vassdraget. Årsaken til dette kan vi ikke si noe mer om som følge av mangel på data fra de siste årene, men kan skyldes flere årsaksforhold, som lav gytebestand høsten 2016 eller periodevis ugunstig vannmiljø (lav vannføring vinter eller i gytevandringsperiode, redusert vannkvalitet, punktutslipp), som kan ha gitt lav overlevelse for eldre ungfisk fram til 2018. Slike svingninger i årsklassestyrke kan være naturlig, men for Prestelvas del er det mest sannsynlig menneskeskapte årsaker i ferskvann eller sjø som ligger til grunn til så vidt svake årsklasser.
Det anbefales å følge opp undersøkelsene fra 2018 i alle vassdrag på Stokkøya og Linesøya for å øke datagrunnlaget og sikkerheten i vurderingene og tilstandsklassifiseringene. Videre bør flere bekker på øyene undersøkes for å vurdere miljøtilstand og avklare om disse er eller har vært sjøørretførende Tilsvarende videreføring gjelder også for Prestelva på Stadsbygd, slik at man genererer sammenhengende tidsserier av data og kunnskap, og med større sikkerhet kan peke på årsaker knyttet til reduserte årsklasser, og ikke minst evaluere effekter av gjennomførte og planlagte tiltak. | nb_NO |
