Show simple item record

dc.contributor.authorKrange, Olve
dc.contributor.authorSkogen, Ketil
dc.date.accessioned2018-12-17T08:06:47Z
dc.date.available2018-12-17T08:06:47Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-426-3309-5
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2577847
dc.description.abstractKrange, O. & Skogen, K. 2018. Nordmenns holdninger til ulv – 2018. NINA Rapport 1570. Norsk institutt for naturforskning. I samarbeid med meningsmålingsbyrået Ipsos gjennomførte NINA våren 2018 en spørreundersøkelse om nordmenns holdninger til ulv. 3396 personer ble vervet til å delta i en postalundersøkelse. Da datainnsamlingen ble avsluttet, hadde 2201 informanter returnert skjemaet, som ga en svarprosent på 64,8. For å sikre god representasjon fra områder med ulv ble 900 informanter rekruttert fra et utvalg kommuner innenfor «Ulvesonen». Skjemaet inneholdt en lang rekke spørsmål om ulike sider ved folks forhold til ulven, som for eksempel hundehold og frykt, men denne rapporten handler om holdninger og hva nordmenn mener om ulv i norsk natur. I NINA har vi flere ganger henvendt oss til befolkningsutvalg og spurt: «Hva syns du om at det finnes ulv i Norge?». Vi har observert at det er mer vanlig å like enn å mislike ulven, at det gjelder både i byer og på landsbygda, både i områder med og uten ulv, men at ulven er enda mer populær i byene. Det samme observerer vi også nå, selv om ratene ikke er helt de samme. Spørsmålsstillingen kan kritiseres for å være abstrakt og uforpliktende. Derfor har vi denne gangen også spurt: «Hva syns du om å ha ulven i naturen der du bor?» Forholdet mellom å mislike og like ulv jevner seg da ut, og konklusjonen blir at når det gjelder dette spørsmålet, er nordmenns holdninger delt, omtrent på midten. Forskjellen mellom responsen på de to spørsmålene reiser spørsmålet om vi står overfor det som av og til kalles NIMBY (Not in my backyard): At man vil lesse over på andre noe man generelt er positiv til, men som man ikke vil ha der man selv bor. Svaret er at innslaget av NIMBY-holdninger er lite. Funnet at andelen som liker at det finnes ulv i Norge, er større enn andelen som ville like å ha den i naturen der de selv bor, står fast, men det er ikke slik at en stor del av de som liker ulv i Norge ville mislike å ha den i naturen der de selv bor. Selv om spørsmålsformuleringene og svarfordelingene er forskjellige, varier de med samme mønster når vi ser dem i sammenheng med mange andre variabler. Ulv er for eksempel mer populær i byer enn i grisgrendte strøk, den er mer populær der man ikke har ulv enn der det finnes ulv i naturen, og informantene i de utvalgte kommunene fra «Ulvesonen» er mer negative enn andre – enten spørsmålet dreier seg ulv i Norge eller ulv i naturen der informantene bor. Nærhet til ulv virker også polariserende på holdningen. Blant informantene som oppga å ha sett ulv i nærheten av eget bosted, var de mest brukte svaralternativene «Misliker sterkt» (31 prosent) og «Liker godt» (28 prosent) da spørsmålet handlet om ulv i Norge. Bare 10 prosent var nøytrale. Når spørsmålet er holdningen til å ulv i naturen der man bor, finner vi ikke det samme polariserte mønsteret. 42 prosent svarte «Misliker sterkt» og bare 17 prosent «Liker godt». Vi har tverrsnittsdata og kan ikke si noe om årsakssammenhenger, men funnet tyder ikke på at det å observere ulven nær stedet man bor styrker ulvens popularitet som «nabo». Vi kunne observere stor enighet om ulvens egenskaper blant informantene. Store flertall var helt eller delvis enige i at ulv er sosial, intelligent, vakker og at den bare hører til i villmarka. Når det gjelder negative karakteristikker, var utvalget mer delt. Hvilken holdning man har til ulv henger klart sammen med egenskapene man tillegger den, men selv blant de som misliker den, er det en utbredt oppfatning at ulven er sosial, intelligent og vakker. Meningsdannelsen har oftest et annet grunnlag enn dirkete erfaringer med ulv. Enten vi spør om ulv i Norge eller naturen der man bor, er sannsynligheten for å mislike ulv størst blant eldre relativt lavt utdannede menn som bor i rurale områder, har et lite økosentrisk natursyn og er positive til jakt, har lav tillit til miljøinstitusjonene og høy tillit til vanlige folk som bruker sunn fornuft. Har man de nevnte kjennetegnene, har det liten betydning om man har og har sett ulv naturen der man bor eller om man bor i «Ulvesonen».nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk Institutt for Naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1570
dc.subjectHoldninger til ulvnb_NO
dc.subjectulvepolitikk og forvaltningnb_NO
dc.subjectbakgrunnsfaktorernb_NO
dc.subjectbefolkningsdatanb_NO
dc.titleNordmenns holdninger til ulv – 2018nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber76nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2019]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record