DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervebestanden 2018

Abstract

Flagstad, Ø., Kleven, O., Spets, M. H., Eriksen, L. B., Halvorsen, B. U., Andersskog, I. P. Ø., Hemphill, E. K., Johansson, M., Ekblom, R., Ellegren, H. & Brøseth H. 2018. DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervebestanden 2018. NINA Rapport 1592. Norsk institutt for naturforskning. Genetiske analyser er nå implementert som et viktig verktøy i rovviltovervåkingen i Skandinavia. I særlig grad har antallet DNA-analyser av ekskrementer økt betydelig. Det siste tiåret er det gjennomført rutinemessig innsamling og påfølgende DNA-analyser over store deler av jervens utbredelsesområde i Norge og Sverige. Individbestemmelse fra DNA-profilene til de innsamlede prøvene har gitt en bedre forståelse av bestandsstørrelse, populasjonsstruktur og utveksling mellom delbestander. I denne rapporten redegjør vi for antall individer identifisert fra DNA i Norge, Sverige og Finland vinteren 2018. Antall individer identifisert fra DNA er et minimums-estimat på bestandsstørrelse, og det er foreløpig ikke klart hvor stor andel av den faktiske bestandsstørrelsen disse minimumstallene utgjør. I Norge vurderes denne andelen å være høy, da det generelt er god dekningsgrad i innsamlingen, et stort antall analyserte prøver, og en høy andel tidligere kjente individer blant døde voksne jerver. I Sverige har det vært heldekkende innsamling de to siste årene, og med et stadig økende prøvevolum og god geografisk representasjon, må man anta at minimumstallene også på svensk side av grensen representerer en relativt høy andel av den totale bestanden. Fra DNA-analysene i 2018 identifiserte vi 291 jerver som var representert med en eller flere prøver innenfor Norges grenser. Dette er en liten reduksjon fra drøyt 310 jerver som ble registrert fra DNA både i 2013, 2014, 2016 og 2017. Før vi har fått på plass god metodikk for bruk av DNA til bestandsestimering hos jerv, er det vanskelig å si noe sikkert fra disse tallene om bestands-utviklingen i den norske jervebestanden. Men med drøyt 300 registrerte individer fire av de seks siste årene, kan det likevel synes som om jervebestanden har holdt seg relativt stabil over tid. På svensk side av grensen ble hele 1905 prøver samlet inn, som gav 1443 fungerende prøver, fordelt på 439 individer. Tilsvarende tall for 2017 var 382 individer fordelt på 1018 fungerende prøver. Vi ser en klar tendens til metning av antall individer, der påslaget av fungerende prøver er langt høyere enn økningen i antall registrerte individer, som tyder på at vi registrerer en stor andel av den voksne delen av bestanden også på svensk side av grensen. I tillegg til heldekkende innsamling i Norge og Sverige, samles det hvert år inn et begrenset materiale fra Nord-Finland, som i 2018 representerte 11 individer. På skandinavisk nivå i 2018 var hver av de registrerte jervene i gjennomsnitt representert med 3,75 prøver. Den geografiske representasjonen synes å være god, med 2,5 eller flere fungerende prøver per individ for de fleste regioner og län med jerveforekomst i Skandinavia. Dette gir et glimrende utgangspunkt for etter hvert å kunne bruke data fra hele Skandinavia til å anslå bestandsstørrelse både på skandinavisk og nasjonalt nivå, samt regions- og länsnivå. Prosjektet RovQuant har som målsetning å levere presise bestandsdata i form av bestandsstørrelse, over-levelse og rekruttering for alle tre arter (jerv, ulv, bjørn) der DNA-innsamling utgjør en vesentlig del av overvåkingsmetodikken. RovQuant forventes å levere kvalitetssikrede og godt uttestede modeller i løpet av 2019. Da vil vi ha tre år med heldekkende innsamling på jerv også i Sverige, som vil utgjøre et meget godt grunnlag for presise anslag på bestandsstørrelse i den skandinaviske jervebestanden.

Flagstad, Ø., Kleven, O., Spets, M. H., Eriksen, L. B., Halvorsen, B. U., Andersskog, I. P. Ø., Hemphill, E. K., Johansson, M., Ekblom, R., Ellegren, H. & Brøseth H. 2018. DNA-based monitoring of the Scandinavian wolverine population 2018. NINA Report 1592. Norwegian Institute for Nature Research. Genetic analysis is implemented as an important tool in the monitoring of large carnivores in Scandinavia, where DNA analyses of carnivore scats are extensively used. Over the last decade, wolverine scats have been routinely collected and analysed over large parts of the distribution range in Norway and Sweden. Identification of individuals from DNA profiles of the collected samples has provided an increased understanding of population size, reproduction, population structure, and immigration. Here, we report the number of individuals identified in Norway, Sweden and Finland during winter 2018. The number of identified individuals represents a minimum population size estimate. It is not yet clear what proportion of the true population size these minimum numbers represent. However, it is likely high in Norway, given good sampling coverage, a large number of analyzed samples, and a high proportion of known individuals among dead adult wolverines. In Sweden, we have had a complete geographic sampling coverage in the last two years, and with an increasing number of samples, the minimum numbers likely represent a relatively high proportion of the total population also on the Swedish side of the border. From the DNA analyses in 2018 we identified 291 wolverines within Norway. This is a slight reduction from about 315 wolverines that were registered in 2013, 2014, 2016, and 2017. It is difficult to address population dynamics from these numbers alone without robust CMR methods for estimating population size. However, with slightly more than 300 registered individuals in four out of the last six years, it may be reasonable to assume that the population have been relatively stable over time. On the Swedish side of the border 1905 samples were collected, of which 1443 gave a readable DNA profile, representing 439 individuals. The corresponding numbers from 2017 were 382 individuals, distributed across 1018 samples. Just as in Norway, it is hard to say anything certain about population size from these numbers alone. However, the increase in number of samples is far more pronounced than the increase in the number of individuals, suggesting that a large proportion of the wolverine population is registered from DNA also on the Swedish side of the border. In addition to the extensive sampling in Norway and Sweden, a limited number of samples is collected and analysed in Northern Finland every year, representing 11 individuals in 2018. Each of the registered wolverines in Scandinavia in 2018 were represented with an average of 3.75 samples. The geographic representation also seemed to be good, with 2.5 samples per individual for most regions with wolverine presence in Scandinavia. This provides an excellent base of data from all over Scandinavia to use for estimating population size at a Scandinavian and a national level, as well as at a regional level. The project RovQuant was initiated to deliver precise population data such as abundance, density, survival and recruitment, using CMR for all large carnivores in Scandinavia (wolverine, wolf, bear) where DNA collection is an essential part of the monitoring scheme. RovQuant is expected to deliver thoroughly tested models in 2019. At that point, we will have three years with full geographic coverage of wolverine DNA collection also in Sweden, providing a good basis for precise population estimates.