Naturfaglig evaluering av norske verneområder. Dekning av naturtyper og arter

Abstract

Blindheim, T., Thingstad, P.G. & Gaarder, G. (red.) 2010. Naturfaglig evaluering av norske verneområder. Dekning av naturtyper og arter. – NINA Rapport 539. 340 s. I hvilken grad verneområdene dekker alle prioriterte naturtyper (gitt ved DN-håndbok 13 og geologiske typer) er vanskelig å angi presist siden kunnskapen om naturtypenes forekomst i og utenfor verneområdene er til dels svært mangelfull. Basert på ekspertvurdering av registrerte forekomster og annen informasjon er det særlig mangelfull dekning i verneområdene av følgende naturtyper i lavlandet og langs kysten: lavereliggende rikmyr, kilde, kildebekk, intakt lavlandsmyr, kystmyr, ultrabasiske og tungmetallrike berg i lavlandet, nordvendt kystberg og blokkmark, slåtte- og beitemark, hagemark, kystlynghei, store gamle trær, løveng og høstingsskog, kroksjøer, flomdammer etc, fossesprøytsoner, viktige bekkedrag, dammer, fisketomme sjøer, evjer, bukter og viker, flere typer edelløvskog, kalkskog, gråor-heggeskog, rik sumpskog, temperert regnskog, sandfuruskog, bekkekløfter, rik blandingsskog i lavlandet, sandområder i innlandet, samt forekomster med kvartærgeologi og berggrunnsgeologi. Verneområdenes dekning av leveområder for truete og fredete arter er også vanskelig å vurdere presist på grunn av mangelfull kunnskap. Registrerte forekomster av truete arter viser et klart tyngdepunkt i lavlandet Østafjells og langs kysten til Rogaland for sopp, karplanter, insekter og andre invertebrater, mens lav, moser og til dels sopp også har viktige forekomster langs kysten av Vestlandet og i Trøndelag. Denne fordelingen avviker mye fra fordelingen av vernet areal. Generelt er mangelfull dekning i verneområdene anslått for mange artsgrupper med tilknytning til prioriterte naturtyper, spesielt i lavlandet og langs kysten i Sør-Norge (jf over), men for enkelte artsgrupper (som fugl) også i andre naturtyper og regioner. Mangelanalysen har avdekket at dagens verneområder har betydelige skjevheter i sin dekning av naturvariasjonen i Norge, ved at lavereliggende områder i Sør-Norge har vesentlig underdekning av vernet areal. For bedre dekning av skog generelt og produktiv skog spesielt, så vel som en rekke prioriterte naturtyper og leveområder for truete og fredete arter er det klart behov for ytterligere vern, særlig i lavlandet og langs kysten av Sør-Norge. Nye verneområder bør ta sikte på å dekke de viktigste identifiserte manglene og dessuten innrettes slik at de styrker verneområdenes funksjon som økologisk nettverk og dermed fremmer artenes langsiktige overlevelse. For å sikre bedre og mer presise evalueringer av norske verneområder i framtida er det viktig å få etablert et bedre data- og kunnskapsgrunnlag, spesielt for prioriterte naturtyper, geologiske forekomster og truete og fredete arter.

Blindheim, T., Thingstad, P.G. & Gaarder, G. (eds) 2010. Assessment of natural variation and qualities of Norwegian conservation sites. Coverage of nature types and species. – NINA Report 539. 340 pp. The extent to which protected areas cover all priority habitats (i.e., nature types, as given by DN Handbook 13 and geological types) is difficult to assess accurately, as the knowledge of their occurrence within and outside protected areas is generally inadequate. Based on expert evaluations of the recorded occurrences and other information, coverage in protected areas is particularly lacking for the following habitats in the lowlands and along the coast: lowland rich fens, springs and associated streams, intact lowland mires, coastal mires, ultra-alkaline and heavy metal-rich rock in the lowlands, north-facing coastal cliffs and boulder fields, unimproved haymeadows and pastures, wooded pastures, coastal heathland, large old trees, wooded meadows and multi-resource deciduous forests, oxbow lakes, temporary flooded ponds, waterfall spray zones, major stream systems, ponds, lakes without fish, backwaters, bays and coves, broad-leaved deciduous forest of various types, calcareous forest, Alnus-Prunus forest, rich swamp forest, temperate rainforest, pine forest on sandy formations, stream ravines, rich mixed forest in the lowlands, inland sandy areas, as well as various formations of Quaternary deposits and bedrock geology. The coverage of habitats for endangered and protected species in protected areas is also difficult to assess accurately because of insufficient knowledge. Records of threatened species show a clear dominance of occurrences in the lowlands of Eastern Norway and along the coast to Stavanger for fungi, vascular plants, insects and other invertebrates, whereas lichens, bryophytes and partly fungi also have important occurrences along the coast of Western Norway and in Trøndelag. This distribution differs greatly from the distribution of the protected area. In general, many species groups associated with priority habitats are considered to have inadequate coverage in protected areas, especially in the lowlands and along the coast of southern Norway (cf above). Some species groups (e.g. birds) have inadequate coverage in protected areas also in other habitats and regions. The gap analysis has revealed that the current protected areas have significant bias in their coverage of natural diversity in Norway. This is particularly due to the inadequate coverage of protected areas in lowland parts in southern Norway. For better coverage of forests in general and productive forests in particular, as well as a number of priority habitats and habitats of endangered and protected species, it is a clear need for additional protection, particularly in the lowlands and along the coast of southern Norway. New protected areas should aim to cover the main identified deficiencies, and they should be located to strengthen the conservation areas’ function as an ecological network and thus promote the species' longterm survival. To ensure better and more precise evaluations of Norwegian conservation areas in the future, it is important to improve the data and knowledge base, especially for priority habitats, geological features and endangered and protected species.