«Timber-frontierens» spredning til Nord-Norge 1866-1886. Forutsetninger, forløp og konsekvenser

Abstract

Utover 1800-tallet ble de europeiske skogene stadig hogd mer intensivt og den såkalte «timber-frontieren» spredde seg også til nordområdene. På denne bakgrunnen diskuterer artikkelen økonomiske og sosiale konsekvenser av industrikapitalismens skogavvirkning på indre Helgeland, som ble initiert av et engelsk kompani. I den subsistensorienterte økonomien var skogen som ressurs brukt langsiktig, noe som imidlertid ble endret da skogen ble gjenstand for spekulasjon. I løpet av om lag 20 år ble skogen hogget. Størrelsen på trærne gikk dramatisk ned, langt over en million trær ble felt og bygningstømmer manglet stedvis. Samtidig ble brukere fratatt tradisjonelle rettigheter til utmarka. Naturmiljøet ble i stor grad forringet, fattigdommen inntok bygdene og det gamle arbeids- og forsørgingsmønsteret kunne ikke reetableres. For mange ble forefallende lønnsarbeid og emigrasjon en utveg til livsopphold.

In the 19th century, the European forests became increasingly intense harvested and the so-called "timber frontier" also spread to the northern regions. Against this background, the article discusses the economic and social consequences of industrial capitalism's forest impact on inner Helgeland, initiated by an English company. In the subsistence-oriented economy, the forest was used as a long-term resource, which, however, was changed when the forest was subject to speculation. In about 20 years the old growth forest was chopped. The size of the trees went downdecreased dramatically, far over a million trees were chopped and construction timber was missing locally. At the same time, users were deprived of traditional rights to outlying fields. The natural environment was greatly impaired, poverty took place among settlers and old ways of living could not be re-established. For the majority, random wage labor or emigration became ways of surviving.