Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBergan, Morten Andre
dc.contributor.authorSolem, Øyvind
dc.coverage.spatialGaula, Midtre Gauldal, Melhus, Trøndelag, Noreg, Norge, Norwaynb_NO
dc.date.accessioned2018-06-07T09:58:13Z
dc.date.available2018-06-07T09:58:13Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2500771
dc.description.abstractBergan, M.A. & Solem, Ø. 2018. Problemkartlegging, ungfiskovervåking og anslag på tapt areal i små sidevassdrag til Gaula. NINA Rapport 1497. Norsk institutt for naturforskning. Rapporten presenterer resultater fra ungfisktellinger og problemkartlegging gjennomført på strekningen Gaulosen-Størenområdet i 2017. Videre er det gjort beregninger og anslag på tapt areal og redusert produksjonsevne i 24 sjøørretbekker på strekningen Gaulosen-Flå. Feltarbei-det ble gjennomført i perioden august-oktober 2017. Blant sidevassdragene er flere tidligere un-dersøkte områder inkludert for årlig overvåking av ungfisktetthet, samt at flere nye sidevassdrag er inkludert for problemkartlegging og avdekking av inngrep/belastninger det må rettes tiltak mot. Omfanget i 2017 var 39 stasjoner i 19 forskjellige små og mellomstore sidevassdrag til Gaula, fordelt på strekningen fra Gaulosen og forbi Støren. Samtidig ble strekninger problemkartlagt og befart for å avdekke risiko eller årsaker til bortfall av fisk. De beregnede ungfisktetthetene er benyttet til å klassifisere økologisk tilstand med laksefisk som kvalitetselement, med angivelse av registrerte eller potensielle påvirkningsfaktorer som kan medvirke til redusert tilstand. Sjøørret dominerer med få unntak klart foran laks i de undersøkte vassdragene i 2017, noe som skyldes at fokus i overvåkingen er satt på sjøørretbekker. Det er varierende resultater og utvikling i ungfisktettheter for bekker der det er gjort tiltak, mens andre bekker har en klar negativ utvikling i ungfiskbestanden. Som tidligere år registreres nye, gamle, små og store inngrep og belast-ninger i mange vassdrag. Parallellt med ungfisktellinger og problemkartlegging er det gjort be-regninger og anslag på tapt areal og redusert produksjonevne i 25 tidligere eller nåværende sjøørretførende bekkesystemer på strekningen Gaulosen-Flå. Resultatene viser et direkte areal-tap av anadrom strekning på 68,7 %, som gjennom reduserte oppgangsforhold, vann- og habi-tatkvalitet øker til et samlet tap på 89,5 %. Årsakene er utelukkende menneskeskapte, og kan knyttes til en rekke spesifikke og samvirkende faktorer for hver enkelt bekkesystem. Landbruk utgjør den desidert største enkeltfaktoren gjennom bekkelukkinger, endringer i bekkeløpene og forurensning, samtidig som vei- og jernbanekrysninger og generell urbanisering også er rele-vante påvirkningsfaktorer. Det gjenstår i dag dermed kun 10,5 % av et opprinnelig produktivt, tilgjengelig areal for sjøørret i de undersøkte bekkesystemene, sammenlignet med en antatt na-turtilstand. Dette gjenværende arealet anslås å gi opphav til om lag 3 300 sjøørretsmolt, mot et opprinnelig produksjonspotensiale på nærmere 31 000. Summen av tapt areal og redusert produksjonsevne i tilløpsbekker til Gaula gir en reduksjon i størrelsen på sjøørretbestanden for hele Gaulavassdraget, gitt forutsetningen om at bekker er viktige habitater for sjøørret i laksedominerte vassdrag. Endringer i fiskebestander i dag sam-menlignet med naturtilstand er utgangspunktet for å benytte fisk som et kvalitetselement for å klassifisere en økologisk tilstand etter vannforskriften/vanndirektivet. Ved å benytte det prosent-vise tapet av areal og produksjonsevne (kart-/flyfotostudier og ungfiskdata) for alle vassdragene som parameter for å fastsette økologisk tilstand, etter allerede eksisterende tabeller/vurderings-systemer, er en samlet klassifisering av økologisk tilstand for de undersøkte vassdragene tilsva-rende grensenivået «Svært dårlig/dårlig» tilstand. Dette anses som en treffsikker tilstandsklassi-fisering, med en større presisjon enn hva ungfiskdata fra avgrensede områder i bekkene alene vil kunne gi. For en best mulig tiltaksrettet bestandsforvaltning anbefales det å bruke vår tilnær-ming til metodikk i arbeidet med små sjøørretførende vassdrag etter vannforskriften. Ungfisktel-lingene, problemkartleggingen og anslaget på tapt areal og produksjonsevne i Gaulavassdraget synliggjør store, konkrete behov for både små og mer omfattende tiltak i mange vassdrag i tiden framover. Dette må fokuseres sterkere enn tidligere på tiltakssiden, for å ha realistiske forvent-ninger om å nå fastsatte miljømål etter vannforskriften, samt for å ha mulighet til å bygge opp igjen en livskraftig og høstbar sjøørretbestand.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1497
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectGaulanb_NO
dc.subjectSjøørretnb_NO
dc.subjectBekkernb_NO
dc.subjectOvervåkingnb_NO
dc.subjectProblemkartleggingnb_NO
dc.subjectTapt arealnb_NO
dc.subjectMiljøtilstandnb_NO
dc.subjectHydromorfologiske endringernb_NO
dc.subjectVannforskriftennb_NO
dc.subjectVanndirektivetnb_NO
dc.titleProblemkartlegging, ungfiskovervåking og anslag på tapt areal og redusert produksjonevne i små sidevassdrag til Gaulanb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480nb_NO
dc.source.pagenumber100nb_NO
dc.relation.projectMiljødirektoratet: M-1030/2018nb_NO
dc.relation.projectFylkesmannen i Trøndelagnb_NO
dc.relation.projectBane Nornb_NO
dc.relation.projectNorsk Kylling ASnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [1387]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel