Sammenstilling av eksisterende kunnskap om befolkningens holdninger til verneområder i Norge

Abstract

Selvaag, S.K & Aas, Ø. 2018. Sammenstilling av eksisterende kunnskap om befolkningens hold-ninger til verneområder i Norge. NINA Rapport 1518. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten er en sammenstilling av eksisterende kunnskap om hvilke holdninger og kunn-skap ulike grupper i befolkningen har til norske verneområder. Vi har gått igjennom eksisterende undersøkelser der disse temaene har vært kartlagt. Hovedfokuset er på norske undersøkelser og det er lagt størst vekt på kvantitative studier, og mindre vekt på kvalitative. Alt i alt er det begrenset hva som finnes av gode og dekkende undersøkelser om den norske befolkningens holdninger til, og kunnskap om, verneområder. De undersøkelsene som finnes indikerer at det er varierende kunnskap i befolkningen om verneområder og hva vern av naturområder innebæ-rer. Mange har kjennskap til spesifikke verneområder og vernekategorier, da spesielt nasjonal-parker og naturreservater, men generelt har befolkningen lite kunnskap om verneområder og regelverket. Generelt synes den norske befolkningen i stor grad å støtte opp om vern av naturområder og mange mener flere områder burde vernes. Spørsmålsformuleringene i de ulike undersøkelsene som er brukt for å kartlegge dette er generelle og derfor hadde det vært interessant å vite mer om hva respondentene assosierer og legger i spørsmålene om å verne mer areal i Norge: hvilke områder og hva slags vern som burde innføres. Undersøkelsene indikerer at de aller fleste be-søkende til verneområder synes at vernet er positivt, men lokale innbyggere i regioner med ver-neområder viser seg å ha mer varierte og noe mindre positive holdninger. Vernebegrepet ble heller ikke for disse gruppene nærmere definert og assosiasjoner hos den enkelte respondent vil være avgjørende for respondentenes mer spesifikke holdninger. Fra 2009 er en lokal forvaltningsmodell for nasjonalparker og andre større verneområder imple-mentert og som hovedregel er det nå lokale nasjonalparkstyrer/verneområdestyrer som forvalter disse områdene. Undersøkelsene indikerer at lokal deltakelse og lokalt forvaltningsstyre har vært godt mottatt blant lokalbefolkningen, men vi mangler kunnskap om dette også påvirker deres overordna syn på verneområder. Høye andeler mener at mer av Norges landareal burde vernes, og denne oppfatningen har vært relativt stabil siden 2001. En holdning om at flere områder burde vernes kan også tolkes som en positiv innstilling til vern. Undersøkelser indikerer videre at motstand mot ”utradisjonell bruk” i større verneområder har holdt seg stabil, mens motstand mot fysisk tilrettelegging virker å minske noe. Det er en tendens at de besøkende i større grad ønsker fysisk tilrettelegging, spe-sielt tiltak for å lette fremkommeligheten. Undersøkelsene viser også at det er en stadig høyere andel som ikke har kjennskap til regelverket i verneområdene ved at de besøkende ikke vet om aktiviteter er tillatt eller ikke. Mer systematisk kunnskap om befolkningens holdninger vil gi verdifull kunnskap for å avklare legitimiteten og det opinionsmessige handlingsrommet i det videre arbeidet med områdevern i Norge – både om det skal og kan vernes flere områder, hvordan områdene skal forvaltes og brukes, og hvilke typer informasjon og formidling som bør prioriteres mot ulike grupper av be-folkningen. Med bakgrunn i dette gir vi følgende anbefalinger til videre undersøkelser om temaet: • Gode, innsiktsfulle (og gjerne repeterte) undersøkelser med befolkningsrepresentative utvalg. • Områdespesifikke undersøkelser som bedre dekker relevante lokale befolkningsgrup-per. • Undersøkelser som spesifikt undersøker holdninger og kunnskap om kystnære, mindre og bynære verneområder.

Selvaag, S.K & Aas, Ø. 2018. Compilation of existing knowledge of people’s attitudes to con-servation areas in Norway. NINA Report 1518. Norwegian Institute for Nature Research. This report is a compilation of existing knowledge of what attitudes and knowledge different groups in the Norwegian population have about protected areas in Norway. The main focus is on Norwegian surveys and the emphasis is placed on quantitative studies, and less on qualita-tive. All in all, it is limited scope for good and comprehensive research on the Norwegian popu-lation's attitudes towards and knowledge about protected areas. The existing studies indicate that the knowledge in the Norwegian population concerning nature protection areas and what protected areas implies varies. Many people are aware of conservation area-categories, espe-cially the national parks and nature reserves, but the population generally has little knowledge about conservation areas and the regulations. In general, there seems to be great support for protecting nature areas in the Norwegian popu-lation, and many believe that more areas should be protected. The questions used to map this are very general in all studies, and therefore it would be interesting to know what the respondents associated with these questions: which areas and what kind of protection should be imple-mented? The surveys indicate that the vast majority of visitors to the national parks and land-scape protection areas are positive about the respective area being protected, but local inhabit-ants living in the vicinity of protected areas seem to have more varied and somewhat less positive attitudes. A definition of “protection” was not given in neither of these surveys, and the respond-ents’ individual associations will obviously determine how they answer questions about “protec-tion”. In 2009, a local management model for national parks and other large protection areas was implemented and foremost, it is now local national park boards that manage such areas. The studies indicate that local participation and local management have been well received among the local populations, but we lack knowledge on whether this also affects their overall view of protected areas. High proportions believe that more nature areas should be protected, and these proportions have been quite stable since 2001. Being in favour of protecting more areas may even be understood as a positive attitude towards nature area protection in general. Surveys indicate that resistance to "untraditional use" in larger protected areas has remained stable, while resistance to physical facilitation seems to diminish. There is a tendency for visitors to appreciate more physical measures, especially measures to ease accessibility in the terrain. The surveys also show that the proportions who are unaware of the regulations in the protected areas, is increasing. More knowledge about “protection” attitudes in different groups of the Norwegian population will provide valuable knowledge to clarify the legitimacy for further work concerning nature protection in Norway – both whether more areas should be protected, how the areas should be managed and used, and what types of information that should be prioritized for targeting different groups of the population. Based on this, we provide the following recommendations for further research on the subject: • Good, insightful (preferably longitudinal) surveys with samples that are representative for the overall Norwegian population. • Area-specific surveys that better cover all relevant local population groups. • Surveys that specifically investigate attitudes and knowledge concerning coastal, smaller and urban protected areas.