| dc.description.abstract | Skogen, K. & Krange, O. 2018. Ulv og friluftsliv i Østmarka. NINA Rapport 1502. Norsk institutt for naturforskning.
I 2015 gjennomførte NINA en undersøkelse om holdninger til ulv blant folk som bor rundt Øst-marka. Dette var en oppfølging av tilsvarende undersøkelser i 2013 og 2014, og hensikten var å følge utviklingen i meninger om ulven over tid. Ulven etablerte seg i Østmarka i 2013. Hovedfunn er rapportert i NINA-rapportene 979 og 1209 (Skogen & Krange 2013, 2015).
Basert på data fra 2015 har vi gjennomført analyser av sammenhengen mellom aktivitetsnivå innen ulike friluftsaktiviteter som utøves i Østmarka og holdninger til ulven der. Det ble som tidligere år trukket et utvalg på 900 i bydelene Alna og Østensjø i Oslo, som ligger inntil marka, og 500 fra Enebakk og søndre del av Rælingen.
Vi har sett på aktivitetsnivået (i aktuell sesong) når det gjelder treningsturer, skiturer, turer til fots, overnatting ute, plukke bær eller sopp, og turer med hund. Vi finner noen beskjedne og usyste-matiske forskjeller mellom Alna/Østensjø og Enebakk/Rælingen når det gjelder selve aktivitets-nivået. Når det gjelder sammenhengen mellom aktivitetsnivå og holdning til ulven i Østmarka (hvor godt man liker at den har etablert seg der), er det imidlertid vesentlige forskjeller mellom områdene øst og vest for marka.
Vi finner at det blant befolkningen i Alna og Østensjø er en ganske tydelig sammenheng mellom hvor aktiv man er og holdningen til ulven. De mest aktive er mest positive, og de minst aktive er minst positive. Høyeste gjennomsnittlige skår på spørsmålet om å like at ulven er i Østmarka, finnes i de mest aktive gruppene som driver med overnattingsturer, skiturer og bær/soppturer. Det er imidlertid en slik sammenheng for alle aktivitetene, unntatt turer med hund. Vi antar at turer med hund skiller seg fra de andre aktivitetene ved at de kan omfatte svært korte turer og nær bebyggelse. Turer med hund er derfor også vanlig blant dem som ellers ikke driver mye med friluftsliv.
Øst for marka er det ingen sammenheng mellom aktivitetsnivå og holdning til ulven. Det er ett unntak, og det er overnattingsturer. Men her er sammenhengen den omvendte av det vi så i oslobydelene: I Enebakk og Rælingen er det de mest aktive som er mest negative.
Det er ingen sammenheng mellom holdning til ulv og hvorvidt man har sett ulven eller ikke. Dette gjelder både øst og vest for marka.
Ulvene oppholder seg mer på østsida av marka enn på vestsida, men det er en god del observasjoner også i vest, og mange fra oslosida beveger seg langt inn i marka på tur – ikke minst på ski om vinteren. Derfor kan vi si at vi her ser ulike sammenhenger mellom aktivitetsnivå (tid tilbragt i skogen) og holdninger, relatert til akkurat den samme ulveflokken.
Friluftsliv er en aktiv måte å forholde seg til naturen på, og friluftslivets mening vil preges sterkt av den grunnleggende forståelse en har av naturen og menneskenes forhold til den. Aktiviteter som er omtrent identiske som konkrete handlinger, kan inngå i ulike meningskontekster. Folk som er mye ute i naturen kan ha ganske ulike tanker om hva denne naturen er og burde være, selv om de er like glade i den. De som betrakter den norske naturen som et nyttig flerbruksland-skap kan mene at dette landskapet ikke har plass for ulv. Å betrakte skogen i Østmarka som villmark, eller som et landskap der villmark | nb_NO |
