| dc.description.abstract | Solem, Ø., Bergan, M.A. & Nielsen, L.E. 2018. Ungfiskundersøkelser i Vigda høsten 2017. NINA Rapport 1489. Norsk institutt for naturforskning.
Denne NINA-rapporten presenterer resultater fra ungfiskundersøkelser foretatt på 10 stasjoner i Vigda høsten 2017. Undersøkelsene viste varierende, men jevnt over lave tettheter (< 50 individer per 100 m2) av årsyngel av laks (0+) i nedre del, og noe høyere tetthet i øvre deler. Gjennomsnittlig tetthet for hele vassdraget var 64 individer per 100 m2, som samlet sett er noe av det laveste tettheter av årsyngel av laks som er registret i perioden 2002-2007, 2015. Tettheten av lakseparr (≥ 1+) variert også noe mellom stasjoner, men var gjennomgående lav (< 20 individer per 100 m2) til svært lav. Resultatet tilsvarer under halvparten av det laveste nivå i perioden 2002-2007 og 2015. Tetthet av aureparr (≥ 1+) var, med unntak av én stasjon, kritisk lav med en gjennomsnittlig tetthet på 3,8 individer per 100 m2. Det var også jevnt over lave tettheter av årsyngel (0+) av aure (gjennomsnittlig tetthet på 22,8 individer per 100 m2). Det er uklart hva dette skyldes, men både høy beskatning, dårlige habitatforhold i nedre deler av vassdraget, oppvekstforhold i sjøen og delvis tørrlegging som følge av enkelte stopp i kraftverket, utgjør mulige årsaker. I forbindelse med gjennomføring av vannforskriften er det utarbeidet tilstandsklassifisering for sjøvandrende laksefisk basert på relativ forekomst av ungfisk. Ut fra en samlet ekspertvurdering settes økologisk tilstandsklassifisering i vassdraget ned til Moderat med helling mot God. Bakgrunnen for denne nedgraderinger av tilstandsklassen er lavere tetthet enn forventet av årsyngel av laks, lave til svært lave tettheter av lakseparr og jevnt over lave til svært lave tettheter av aureunger. Vassdraget har tidligere hatt betydelig høyere tettheter av både laks og aureunger, og tettheter i 2017 var for både laks- og aureunger historisk lav. De lave tetthetene som ble registrert i 2017 gir derfor grunn til bekymring. Dersom man deler Vigda inn i vassdragsavsnitt «øvre» og «nedre», settes økologisk tilstandsklasse til henholdsvis Dårlig i nedre del, og God i øvre del. Fiskebiologisk og forvaltningsmessig betyr dette at de viktigste nøkkelområder for gy-ting og oppvekst i Vigda i dag ligger i øvre halvdel av anadrom strekning. Ungfiskundersøkene i 2017 hadde ikke som formål å konsekvensvurdere mulige effekter på ana-drom laksefisk ved bygging av nytt kraftverk i Rakbjørgfossen i Vigda. Til det trengs det mer omfattende undersøkelser. I tråd med tidligere undersøkelser viste våre undersøkelse at de øvre områdene av vassdraget er viktige både som oppvekst og gyteområde for anadrom laksefisk. Det kan derfor ikke utelukkes at nytt kraftverk i Rakbjørgfossen kan få negative konsekvenser for bestander av laks- og sjøaure i vassdraget. Nøkkelhabitater for både laks og sjøauret i øvre deler kan gå tapt ved bygging av nytt kraftverk. Dette kan få store negative konsekvenser for hele Vigdas produksjonspotensiale og betydning som laks- og sjøauvassdrag. Det anbefales derfor grundigere undersøkelser vedrørende konsekvenser av et nytt kraftverk. Vigda anses, på tross av sin beskjedne størrelse, å være et lokalt og regionalt viktig vassdrag for laks og sjøaure i indre Trondheimsfjorden, med stor verdi for allmennhetens tilgang til sports-fiske og rekreasjon. Ungfiskundersøkelsene i perioden 2002-2007 har viste at Vigda historisk har vært et vassdrag med høy produksjon og tetthet av ungfisk av laks og aure. Dette er også i tråd med vår vurdering av elvas naturlige egnethet for laksefisk, med svært gode naturgitte vass-dragskvaliteter. Undersøkelsene i 2017 viste fortsatt jevnt over relativt høye (> 100 individer per 100 m2) tettheter av årsyngel av laks i øvre deler, men forholdsvis lave (< 20 individer per 100 m2) tettheter av lakseparr. For å følge med på utviklingen av ungfiskbestander av laks og aure i Vigda tilrådes det derfor å følge opp undersøkelsene fra 2017, samt at det utarbeides en detaljert tiltaksplan for vassdraget. Både for å følge bestandsstatusen for ungfiskbestandene i vassdraget, samt å avdekke mellomårsvariasjoner, anses det som svært viktig å ha et kontinuerlig, sammenhengende datasett med ungfisktettheter fra de samme stasjonene over flere år. Slike undersøkelser vil i tillegg kunne gi verdifulle data til videre forvaltning av bestandene i vassdraget. | nb_NO |
