Naturindeks for Norge – fjell og våtmark. Evaluering av eksisterende indikatorsett, dets datagrunnlag og behovet for ytterligere tilfang av datakilder

Abstract

Pedersen, B., Bjerke, J.W., Pedersen, H.C., Brandrud, T.E., Gjershaug, J.O., Hanssen, O., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. 2018. Naturindeks for Norge – fjell og våtmark. Evaluering av eksisterende indikatorsett, dets datagrunnlag og behovet for ytterligere tilfang av datakilder. NINA Rapport 1462. Norsk institutt for naturforskning. Naturindeksen oppsummerer tilstanden til økosystemenes biologiske komponenter som et veid middel av målinger av indikatortilstander. Indikatorene er biologiske variabler som oftest representerer artsabundanser. Målingene vektes etter et a priori fastsatt system. Her beskriver og evaluerer vi utvalget av indikatorer og datagrunnlaget som lå til grunn for beregningen av Naturindeks for Norge for hovedøkosystemene fjell og våtmark i 2015. Datagrunnlaget for den enkelte indikator evalueres bl.a. mht. dataenes presisjon, deres geografiske dekning og oppløsning. Indikatorutvalgenes representativitet vurderes også. Videre vurderes den enkelte indikators tilhørighet til fjell og våtmark. Rapporten diskuterer dessuten om vektingssystemet fungerer etter hensikten med dagens datasett. Det gis råd for hvordan datagrunnlaget kan styrkes. Som grunnlag for disse vurderingene gis en kort beskrivelse av de to hovedøkosystemene mht. taksonomisk og funksjonell sammensetning, naturtypene og livsmediene som forekommer og de viktigste påvirkningsfaktorene. Avgrensingen av hovedøkosystemene diskuteres i lys av inndelingen av natursystemer i NiN. Vi foreslår å avvente en endelig avgrensing av hovedøkosystemene innenfor Naturindeksens rammeverk inntil naturkompleksnivået i NiN er ferdig utviklet. Vi foreslår at brunbjørn og havelle ikke benyttes som indikatorer for fjell, og at buttsnutefrosk, elvesandjeger, fossekall, småsalamander, storsalamander, svømmesnipe og mosesumpløper utgår av indikatorsettet for våtmark på grunn av manglende eller svak tilhørighet eller sviktende datatilgang. Dette reduserer antall indikatorer for fjell fra 31 til 29, og for våtmark fra 33 til 26. For et flertall av de resterende indikatorene bør det vurderes nærmere om datagrunnlaget reflekterer tilstanden i fjell eller våtmark. Det inngår da ingen sopp eller invertebrater i de to indikatorsettene. Tilsvarende mangler nedbrytere blant indikatorene for fjell og våtmark, herbivorer og toppredatorer mangler for våtmark. Toppredatorer er godt representert blant indikatorene for fjell. Mellompredatorer er godt representert i begge indikatorsettene. Indeksverdiene beregnet for fjell og våtmark er i hovedsak basert på svært usikre ekspertvurderinger og målinger med lav geografisk oppløsning. Målingenes usikkerhet angis i Naturindeks-sammenheng som en interkvartildistanse. Vi har estimert hva målingenes usikkerhet tilsvarer mht. evnen til å påvise endringer i indikatorenes tilstand som er signifikante. For 33 av de 64 indikatorene er interkvartildistansen i gjennomsnitt større enn 0,2 målt på Naturindeksens verdiskala. For hele 17 av indikatorene tilsvarer denne lave presisjonen at vi ikke kan påvise en endring i tilstand som går fra nær referanseverdien til bortfall/utryddelse av indikatoren. Hele 29 av indikatorene har målinger med en geografisk oppløsning tilsvarende landsdelsvise observasjoner eller grovere. Kun seks av indikatorene fra fjell har en finere oppløsning enn fylkesvise observasjoner. Dagens datagrunnlag begrenser bruken av Naturindeksen og dens nytteverdi i forvaltningen av det biologiske mangfoldet. Dersom Naturindeksens rammeverk skal være et verktøy i en mer presis, målretta forvaltning av biologisk mangfold, må langt mer presis informasjon om tilstanden til det biologiske mangfoldet inkluderes i datagrunnlaget. Dette vil kreve langt høyere innsats enn i dag på overvåking av terrestrisk natur. Våre beregninger viser at usikre ekspertvurderinger har svært begrenset verdi i en slik sammenheng. Naturindeksens vektingssystem reduserer presisjonen i estimatene av indeksverdiene for fjell og våtmark. Eventuelle endringer i verdiene over tid blir dermed vanskeligere å påvise som signifikante enn uten vekting. Vektene fordeles svært ujevnt over målingene som inngår i beregningen av indeksene, der et fåtalls målinger tillegges stor vekt. Vi foreslår endringer i vektings-systemet som vil gi mer presise estimat av Naturindeksen.