| dc.description.abstract | Johnsen, S.I., Olstad, K., Andersen, O., Lie, E. F., Garmo, Ø. A. 2016. Vurdering av flaskehalser for røyebestanden i Øyangen, Hurdal/Gran kommuner - NINA Rapport 1296. 25 s + vedlegg.
Med bakgrunn i reduserte fangster av røye hos lokale fiskere i innsjøen Øyangen, bekymring fra grunneier, prøvefiske gjennomført av Fylkesmannen i Oppland og oppfølging i regi av Vannområdet
Hurdalsvassdraget/Vorma, ble Norsk institutt for naturforskning (NINA) engasjert for å gjøre en vurdering av hva tilbakegangen av røye kunne skyldes. Det ble blant annet antatt at nedgangen kunne skyldes redusert rekruttering som følge av episodiske surstøt om våren, uheldig nedtapping av innsjøen, sedimentering av gyteplasser eller endrede konkurranse og/eller predasjonsforhold fra abbor og ørret.
Feltarbeidet ble gjennomført i 2014 og 2015, og det ble tatt vannprøver og lagt ut DGTmembraner for å vurdere eventuelle giftige surstøt. Det ble gjennomført dykkeundersøkelser høst og vår for å identifisere og stedfeste gyteområder for røye. Det ble også lagt ut sedimentasjonskasser for å få et inntrykk av sedimentering i inkubasjonstiden for røyerogna. For å få et oppdatert bilde av fiskesamfunnet generelt, og røyebestanden spesielt, ble det også gjennomført et relativt omfattende prøvefiske i 2014.
Basert på tilgjengelige data fra fiskeundersøkelser synes det som sannsynlig at røyebestanden har gått tilbake sammenlignet med midten av 1990-tallet. Ørretbestanden og abborbestanden synes imidlertid å være på tilsvarende nivå som tidligere. Det er derfor lite trolig at endringer i fiskesamfunnet for øvrig har ført til de observerte endringene i røyebestanden. Det er da trolig at abiotiske faktorer kan være årsaken til tilbakegangen.
De vannkjemiske forholdene generelt synes ikke å kunne forklare nedgangen, og det var heller ikke noe som tydet på en «giftig» surstøtperiode i 2015. Imidlertid kan Øyangen være utsatt for surstøtperioder i enkelte år fordi kapasiteten til å nøytralisere syre er lav.
Øyangen er regulert, og vannstanden synker årlig fra tidlig vinter og frem til våravsmeltingen. Fra 2010 har vannstanden vært relativt lite nedtappet (under en meter), men i tiåret før dette kunne reguleringshøyden være opp mot to meter. Dette innebærer at flere av gyteområdene som ble registrert i 2015 ville blitt tørrlagt. Dette kan være en sterkt medvirkende forklaring på røyas tilbakegang.
Det er en generell trend med økte konsentrasjoner av organisk materiale og sedimentering i norske innsjøer. Sedimentering av røyas gyteplasser kan være en av de største utfordringene, og grunnen til at røye synes å gå tilbake i mange skogsvann.
Som sagt er det vanskelig å trekke frem en enkeltårsak til at røya har gått tilbake. Tapperegimet er «snillere» nå enn i perioden før 2010, og det kan hende at dette er nok til at røyebestanden vil ta seg opp over tid. Da Øyangen i enkelte år kan være utsatt for surstøt, foreslåes det imidlertid å legge ut kalkholdig grus på røyas gyteområder. Dette ble gjort i Fjorda i Oppland, og de første resultatene etter utlegging var positive. For å se om dette har en effekt, foreslåes det å velge ut to områder hvor det legges ut grus, mens to områder velges som referanseområder. I alle disse områdene bør det settes ut klekkekasser med rogn som undersøkes i perioden for klekking/etter klekking for å gi et mål på klekkesuksess. Områdene med utlagt grus bør også sjekkes i forhold til nedslamming og fremtidig egnethet for gyting. | nb_NO |
