| dc.description.abstract | Tømmervik, H. & Riseth, J. Å. 2011. Historiske tamreintall i Norge fra 1800-tallet fram til i dag - NINA Rapport 672. 36 s.
På oppdrag for Direktoratet for naturforvaltning har vi sammenstilt tilgjengelige data for tamreintall i Norge tilbake til 1800-tallet. Datakvaliteten når det gjelder alle reinbeitedistrikter er god tilbake til 1980. I perioden 1945-1965 er det god datakvalitet for distriktene nord for Nord- Trøndelag, mens for perioden 1966-1979 er kvaliteten god for distriktene i Finnmark. For reinbeitedistriktene i Sør-Norge er reintallene fragmentariske, men vi har lyktes med å få fram data på distriktsnivå for 1939, 1950, 1959 og 1969/70. For tamreinlagene har vi data for 1950, 1959/60 og 1969/70. På kommunenivå ble det foretatt reintellinger i forbindelse med jordbrukstellingene i perioden 1907, 1917, 1929 og 1939. Men dette opphørte etter krigen, så vi har beregnet tallene på kommunenivået ut fra reintallene for de ulike reinbeitedistrikt som har områder innenfor de enkelte kommuner. På fylkesnivå har vi relativt gode tall tilbake til 1835 for fylkene fra og med Nord-Trøndelag og nordover, mens det for resterende fylker i Sør- Norge er gode tall fra og med 1907. Gjennomgangen av de historiske tamreintallene for Finnmark viser betydelig variasjon med en nedadgående tendens gjennom første halvdel av forrige århundre til et minimum omkring andre verdenskrig og en stigende trend siden, dog med visse fluktuasjoner. Dagens reintall (2010) i Finnmark har nådd det samme nivået som reintallet rundt 1990. Reintettheten er følgelig svært høy i flere distrikter. Forskning har påvist at virkningene av høyt beitetrykk er forskjellige mellom lavbeiteområder (vinter- og høst) og sommerbeiteområder. I tillegg er det påvist forskjellige effekter mellom sommerbeiteområder med rik vegetasjon, kalkrike områder og i fattig vegetasjon lokalisert på sure bergarter. I lavbeiteområdene er det høye beitetrykket en av flere faktorer i tillegg til klima som har bidratt til vegetasjonsendringer. En viktig endring synes å være varig, nemlig overgang fra lavmark til mark dekket av moser og planter (deriblant skrubbær Cornus suecica) som ikke favoriseres av reinen. Endringene fremmer også etablering av busker, kratt og trær, noe som fører til gjengroing og heving av skoggrensen. | |
