Fremmede karplanter i Norge: modellering av introduksjonsområder og nåværende utbredelse

Abstract

Olsen, S.L., Åström, J., Hendrichsen, D., Bjerke, J. W., Blaalid, R., Töpper, J. & Bakkestuen, V. 2017. Fremmede karplanter i Norge: modellering av introduksjonsområder og nåværende utbredelse. – NINA Rapport 1393. 116 s. Spredning av fremmede arter utgjør en stor trussel mot det biologiske mangfoldet. Bekjempelse av fremmede arter er derfor nedfelt i FNs konvensjon om biologisk mangfold, og ifølge Aichi-mål nr. 9 har Norge forpliktet seg til å stanse spredningen av fremmede arter innen 2020. Tidlig oppdagelse og rask iverksetting av tiltak før spredningen har blitt for omfattende, er en effektiv metode for å stanse spredning av fremmede arter. Dette krever imidlertid at viktige introduksjonsområder for fremmede arter er kjent. Vi har derfor modellert introduksjonsområder, samt nåværende utbredelse, for fremmede karplanter i Norge. Introduksjonsområder for fremmede karplanter, modellert som forekomst av førstefunn, var hovedsakelig relatert til menneskelig aktivitet i form av infrastruktur og bebyggelse. Det innebærer at introduksjonsområdene for fremmede karplanter er konsentrert til områdene rundt de store byene Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og til dels Tromsø, samt i sørlige kyststrøk. Klima var ikke en viktig faktor for funn av nye fremmede karplanter. Nåværende forekomst av fremmede karplanter var i første rekke relatert til menneskelig aktivitet, i form av veier, bebyggelse og innbyggertall, og mildt klima. Dette innebærer at fremmede karplanter har sitt tyngdepunkt i tett befolkede strøk i lavlandet i Sør-Norge, særlig i Oslo-området, men også rundt større byer som Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø og i kyststrøk langs Oslofjorden, Sørlandskysten og til dels Vestlandskysten. Graden av overlapp mellom forekomst av fremmede og rødlistede karplanter fulgte i all hovedsak det samme mønsteret, og verneområder lokalisert i disse områdene hadde større forekomst av fremmede karplanter. Fordelt på hovedøkosystemer var fremmede arter vanligst i byer og tettsteder, kystområder, kulturlandskap og annet åpent lavland, samt rundt elver og innsjøer. Områdene og hovedøkosystemene vi har identifisert som viktige introduksjonsområder og nåværende leveområder for fremmede karplanter, bør prioriteres i kartlegging og overvåking av fremmede arter. I tillegg bør forekomsten av fremmede karplanter på Svalbard holdes under oppsikt. Et varslingssystem og rutiner for risikovurdering ved oppdagelse av nye fremmede arter bør utarbeides for å sørge for rask iverksetting av tiltak. Slike tiltak bør rettes mot arter med høy eller svært høy risiko for å utgjøre en trussel mot stedegent biologisk mangfold. Det begynner å haste dersom Norge skal nå målet om å stanse spredning av fremmede arter innen 2020. En koordinert innsats med kartlegging, bekjempelse og overvåking må på plass snarest for å opp-fylle våre internasjonale forpliktelser.

Olsen, S.L., Åström, J., Hendrichsen, D., Bjerke, J. W., Blaalid, R., Töpper, J. & Bakkestuen, V. 2017. Alien vascular plants in Norway: modelling of introduction areas and current distribution. – NINA Report 1393. 116 pp. The spread of alien species constitutes a major threat to biodiversity. The control of invasive alien species is therefore embedded in the UN Convention on Biological Diversity, and according to Aichi biodiversity target 9 Norway is obligated to stop the spread of alien species within 2020. Early detection and rapid implementation of measures before the spread becomes too extensive is an effective way to prevent the spread of alien species. This requires, however, that important introductory areas for alien species are known. We have, therefore, modelled introduction areas, as well as current distribution, of alien vascular plants in Norway. Introduction areas for alien vascular plants, modelled as the occurrence of first records, was mainly related to human activity in the form of infrastructure and buildings. This means that introduction areas for alien vascular plants are concentrated around the big cities Oslo, Stavanger, Bergen and Trondheim and partly Tromsø, as well as southern coastal areas. Climate was not an important factor for records of new alien vascular plants. The current occurrence of vascular plants was, first and foremost, related to human activity, in the form of roads, buildings, and population density, as well as to a mild climate. This means that alien vascular plants are mainly found in densely populated areas in the lowlands of southern Norway, especially in the Oslo area, but also around major cities like Stavanger, Bergen, Trondheim and Tromsø, as well as in coastal areas along the Oslo fjord and the southern and western coast. The degree of overlap between the occurrence of alien and red-listed species generally follow the same pattern, and conservation areas located in these areas had higher occurrence of alien vascular plants. Divided by ecosystems, alien species were more common in cities and towns, coastal areas, cultural landscapes and other open lowland areas, as well as around rivers and lakes. The areas and ecosystems identified as important introductory areas and current habitats for alien vascular plants, should be prioritized in the mapping and monitoring of alien species. Additionally, the occurrence of alien species on Svalbard should be kept under surveillance. A notification system and routines for risk assessment at the discovery of new alien species should be developed to ensure rapid implementation of measures. Such measures should be directed towards species with a high or very high risk of posing a threat to local biodiversity. This task is urgent if Norway is to reach the goal of preventing the spread of alien species by 2020. A coor-dinated effort of mapping, eradication efforts, and monitoring must be implemented as soon as possible in order to fulfil our international obligations.