Bruk av overvåkingsdata til beregning av bestandsutvikling hos storsalamander Triturus cristatus og småsalamander Lissotriton vulgaris i Norge

Abstract

Dervo, B.K., Bærum, K.M. og Diserud O.H. 2017. Bruk av overvåkingsdata til beregning av bestandsutvikling hos storsalamander Triturus cristatus og småsalamander Lissotriton vulgaris i Norge - NINA Rapport 1408. 50 s. Det nasjonale overvåkingsprogrammet la opp til å bruke rusefangst som metode for å registrere bestandsutvikling for små- og storsalamander, med en innsats på 240 rusetimer pr lokalitet og henholdsvis 50 + 25, 15 og 20 lokaliteter i de tre områdene Akershus, Geitaknottane og Midt-Norge. Fangstsannsynligheten av salamander påvirkes av temperatur, tidspunkt for innsamling i sesongen, antall individer pr areal (lavere fangst ved høyere tetthet) og av om det er dyr i rusa allerede. Rusefangstdata fra Lier og de tre overvåkingsområdene viser stor temporær (innen en lokalitet mellom år) og romlig (mellom lokaliteter) variasjon i fangstene. Dette skyldes både for-skjeller i fangsttidspunkt og innsats, ulike damareal og naturlig variasjon mellom sesonger og lokaliteter. Både for lokalitetene i Lier og overvåkingslokalitetene, ble det brukt 10 ruser i omtrent ett døgn. Det ga en fangst på mellom null og 141 (CPUE=0,504 individer/rusedøgn) individer av kjønnsmodne storsalamander og null og 253 (CPUE=1,265 individer/rusedøgn) individer av kjønnsmodne småsalamander. I Lier varierte andelen ruser med null fangst av storsalamander mellom 47 og 67 prosent i perioden 2009 til 2016. Gjennomsnittlig fangst for ruser med fangst varierte mellom 2,5 og 4,7 individer pr ruse i samme perioden. For å redusere variasjon i fangstene som skyldes temporale endringer i fangsttidspunkt, fangstinnsats og forskjeller mellom lokalitetenes størrelse, forsøkte vi å korrigere for disse variablene gjennom statistiske modeller. Variasjon i fangst som skyldtes temperatur og fangstinnsats ble forsøkt korrigert gjennom generaliserte lineære miksede modeller (glmm) for salamanderfangst. Variasjon i fangst som skyltes arealforskjeller ble forsøkt korrigert ved å se på sammenhengen mellom CPUE mot estimert bestand pr areal ynglelokalitet beregnet gjennom merking og gjen-fangst i to Lierlokaliteter. Et anslag på bestandsstørrelse i en lokalitet med et areal på 1 000 m2, viser mellom 600 og 800 voksne individer av storsalamander for de ulike områdene som inngår i denne undersøkelsen. Med utgangspunkt i temperaturmodellen som ble utviklet, predikerte vi samlet fangstberegninger (tolket som et relativt mål på bestandsstørrelse) over alle de 21 lokalitetene fra Lier. Modellen viser at for storsalamander har det vært en økning i bestanden i perioden 2011 til 2013 og der-etter en svak nedgang. Bestandsutviklingen av småsalamander viser en motsatt utvikling, dvs. en nedgang i perioden 2011 til 2013 og deretter en økning. Med samme modell ble det gjort en tilsvarende prediksjon for Akershuslokalitetene. Resultatet predikerte bestandsstørrelsen og endringer omtrent som for Lierlokalitetene. Erfaringen fra den nasjonale overvåkingen er at bruk av ruser gir estimater med tilstrekkelig sikkerhet for bestandsutvikling hos de to norske salamanderartene. Estimeringsusikkerheten for enkeltlokaliteter er tilfredsstillende ved bruk av fra 10 til 15 ruser ved et døgns fangst hvis CPUE for storsalamander skal brukes til å regne ut gjennomsnittlige CPUE for et gitt område. Hvis enkeltlokaliteter skal sammenlignes over tid, bør fangstinnsatsen være mellom 25 og 30 ruser ved ett døgns fangst. Tilsvarende bør minimum 15 til 20 lokaliteter overvåkes fra et område for å oppnå en tilfredsstillende estimeringsusikkerhet.

Dervo, B.K., Bærum, K.M. og Diserud O.H. 2017. Bruk av overvåkingsdata til beregning av bestandsutvikling hos storsalamander Triturus cristatus og småsalamander Lissotriton vulgaris i Norge - NINA Rapport 1408. 50 s. The Norwegian national surveillance program decided to use trap nets as a method to monitor population dynamics of great crested newt and the common newt. The monitor program included a standardized setup with an effort of 240 catching hours during breeding season for every pond in the survey, each sampled in five successive years since 2013. The number of ponds sampled varied between the three main areas chosen to be included in the monitor-program. Specifically, Akershus, Geitaknottane and the middle part of Norway had 50+25, 15 and 20 ponds sampled, respectively (See Figure 3.1 for map locations). In addition, 21 localities sampled from 2009 to 2017 in Lier was included in this study. The data shows large spatial and temporal variation that could be attributed to actual variation in population sizes, but also factors such as temperature during capture events and other properties related to capture probability. All localities described in this report were surveyed by setting ten traps. The survey produced a total variation ranging from 0 and 141 individuals (0 - 0.504 catch per unit effort (CPUE)) of mature crested newts, and between 0 and 252 individuals (0 - 1.265 CPUE) of the common newt. The trapping success also varied between traps, within the same pond and sampling event. There was a high probability of catching zero animals in one trap even with newts present in the ponds, however when successful, the trap contained on average 2.5- 4.7 individuals during the same capture event. We tried to reduce the variation in catch that was caused by temporal changes in catching date between years, effort and the difference in pond area by statistical modelling. By the use of general linear models (glmm), we first tried to account for the variation caused by temperature and effort (“temperature model”). Further, by comparing the estimated CPUE for two ponds with known population density, we tried to account for variation in habitat use for the different localities. Together, this gives a population size estimate of about 6-800 animals in a pond of roughly 1000m2, for all four areas included in this study. The temperature model predicted that the number of crested newts in the Lier area increased from 2011 to 2013, and was followed by a weak decline towards 2016. The trend was opposite for the common newt, with a negative population development for the years 2011 to 2013, followed by an increasing trend in population size towards 2016. When the same model was applied to the three national surveillance areas, the general population trends followed the similar patterns as for the Lier area, for both species. The conclusion from this report is that the use of standardized monitoring efforts from trap nets gives reliable estimates on the population sizes and trends for the two newt species. The catch varies between traps, but the variation is decreased by increasing the number of traps to about 10-15 for each pond. It is also recommended to standardize capture time for each location toabout 24 hours. The number of ponds should be between 15 and 20 for each area to give reliableestimates. When sampling single locations within an area, the number should be increased toabout 25-30 traps for 24 hours. All ponds should be surveyed at least once a year over a periodof at least five years to get reliable estimates of temporal variation.