| dc.description.abstract | Framstad, E (red.) 2008. Natur i endring. Terrestrisk naturovervåking i 2007: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. – NINA Rapport 362. 116 s.
Resultatene fra Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) i 2007 viser endringer i overvåkingsområdene som kan knyttes til endringer i bl.a. klimaet og forurensningsbelastninger, samt til naturlige variasjoner. Endringer i artssammensetningen for markvegetasjonen kan tyde på at både tilført nitrogengjødsling og lokal påvirkning fra bjørkemålere kan ha en effekt i overvåkingsområdet ved Møsvatn. Både her og i overvåkingsområdet til Norsk institutt for skog og landskap i Urvatnet naturreservat reflekterer særlig framgangen for store moser trolig en effekt av mildere klima og lengre vekstsesong. Endringer i artssammensetningen av lav på trær i Møsvatn tyder også på effekter av et mildere klima i overvåkingsperioden, men her kan også økt nitrogentilførsel og mindre tilførsel av svovel ha bidratt til god lavvekst. Hekkesesongen for svarthvit fluesnapper startet omtrent som i 2006 og reflekterte middeltemperaturen i mai. For fugl og smågnagere er det ikke funnet klare indikasjoner på negative effekter av forurensninger. Overvåkingsområdene gjennomgår endringer i utmarksbruk, og markvegetasjonen i noen områder viser spor av beiting av sau eller tamrein. Det er ingen indikasjon på effekter av overbeskatning av lirype. Det er heller ikke observert noen fremmede arter i overvåkingsområdene. Derimot er det observert noen få truete og sårbare arter, i hovedsak fuglearter. Observerte endringer hos smågnagere har ikke vært helt som forventet i alle områder, og mer omfattende analyser trengs for å belyse dette. Markvegetasjonen i TOV-områdene kartlegges hvert 5. år ved vegetasjonsøkologiske ruteanalyser. I Møsvatn har mengden gras og urter gått betydelig fram på bekostning av lyng- og lavarter både i siste og foregående 5-årsperiode. Dette er tolket som en effekt av nitrogenpåvirkning, enten lokalt fra store angrep av bjørkemålere eller ved langtransporterte tilførsler. Mosene har også hatt betydelig framgang, noe som dels kan skyldes en gradvis klimaforbedring for moser (lengre, mildere høster) og dels mye nedbør forut for registreringene i 2007, noe som kan være årsak til framgang for levermoser. I Urvatnet naturreservat viste store moser i siste femårsperiode tilsvarende framgang som i flere andre undersøkte områder i Sør-Norge, noe som er tolket som en respons på midlere høstklima og lengre vekstsesong. Mange små moser har samtidig hatt en klar tilbakegang, noe som kan knyttes til økningen for store moser. En sterk tilbakegang for karplantene i dette området har det imidlertid ikke vært mulig å knytte til noen åpenbar årsak. Markvegetasjonen har siden oppstart i 1988 blitt overvåket i 11 områder i granskog (10 i regi av Norsk institutt for skog og landskap, 1 i regi av Universitetet i Oslo) og i 6 områder i bjørkeskog (i regi av NINA). Her har de noe mer basekrevende artene gaukesyre og fugletelg vist tydelig tilbakegang i sørlige områder fram til 1998, noe som er konsistent med en tidsforskjøvet respons på langvarig jordforsuring og utarming av jorda. For fugletelg har tilbakegangen fortsatt i flere områder også etter 1998, mens gaukesyre har hatt framgang i noen områder og tilbakegang i andre. Graset smyle har hatt framgang i flere av de sørlige områdene, noe som kan knyttes til en gjødslingseffekt ved nitrogentilførsel i nedbøren. I de fleste av områdene, unntatt helt i nord, har etasjemose hatt en klar framgang sammen med andre større moser, noe som kan knyttes til lengre og mildere høster de siste 20 årene. terrestrisk miljø, overvåking, markvegetasjon, epifytter, smågnagere, fugl, reproduksjon, bestandsvariasjoner, artssammensetning, terrestrial environment, monitoring, ground vegetation, epiphytes, small mammals, birds, reproduction, population variation – species composition | nb_NO |
