| dc.description.abstract | Kyrkjeeide, M.O., Often, A., Olsen, S.L., Myklebost, H.E., Hagelin, J., Ruano, M., Frivoll, V. & De Stefano, M. 2017. Kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær Nord-Norge. NINA Rapport 1427
Fremmede arter som har blitt introdusert til et område ved hjelp av mennesker, bevisst eller ubevisst, regnes i dag som en av de store truslene mot biologisk mangfold globalt. I Norge har flere fremmede treslag blitt plantet i forbindelse med skogproduksjon. En stor del av plantingen har vært foretatt utenfor grana sin naturlige utbredelse, og alle granarter omtales her som frem-mede. I utplanting er vanlig gran P. abies mest brukt, men også sitkagran P. sitchensis og lutz-gran P. × lutzii innført fra Nord-Amerika. Disse to har særlig blitt plantet langs kysten av Norge, fordi de har høyere salttoleranse enn vanlig gran. I Norsk svarteliste ble sitkagran risikovurdert til svært høy risiko (SE) i 2012, blant annet fordi den etablerer og sprer seg i kystlynghei, som er en truet naturtype. Lutzgran er imidlertid klassifisert med lav risiko (LO), mens vanlig gran ikke ble risikovurdert da Norsk svarteliste ikke vurderer arter som finnes naturlig i Norge. I Norsk svarteliste brukes spredningsevne og påvirkning på naturtyper i risikovurdering av hvilken trussel en fremmed art utgjør for norsk natur. Det er få studier av spredning- og etableringsevne hos fremmede bartrær i Norge, og derfor et lite grunnlag for risikovurdering av disse artene. Dette prosjektet har fokusert på kortdistansespredning av gran, lutzgran og sitkagran fra plantefelt i Nord-Norge, og inngår i et større prosjekt for å øke kunnskap om sprednings- og etableringsevne til bartrær (gran og lerk) i naturtyper langs kysten av Norge.
Feltmetodikk og innsamling av data har vært todelt. For det første har vi samlet data for å kunne si noe om spredningspotensialet til fremmede granarter og i hvilke naturtyper (NiN 2.0) etablering eventuelt skjer. Dette ble gjort ved å totalkartlegge kortdistansespredning fra plantefelt med gra-narter innenfor en rute på 0,5 x 0,5 km hvor plantefeltet var plassert i midten av ruta. Spredning innenfor plantefeltet ble ikke registrert. For det andre har vi kartlagt alle granplantefelt innenfor en rute på 2x2 km, med 0,5x0,5 km-ruta som midtpunkt. Disse granforekomstene ble sammen-lignet med utarbeidet kart over sannsynlige forekomster av fremmede granarter basert på fjern-målinger.
Til sammen ble fem lokaliteter kartlagt, et i henholdsvis Bodø, Tromsø og Balsfjord kommuner, og to i Vestvågøy kommune. Plantefeltene i Bodø og Balsfjord var plantet med vanlig gran, mens de øvrige lokalitetene var plantet med sitkagran og lutzgran. Det ble observert høy spredning på begge lokaliteter i Vestvågøy (sitka-/lutzgran), moderat spredning i Balsfjord (gran) og svært lite spredning i Bodø (gran) og Tromsø (lutzgran). Foryngelse ble registrert i hovedsakelig skogs-mark og boreal hei. Det var disse to naturtypene som dominerte i lokalitetene, samt at disse naturtypene lå nærmest plantefeltene. Lutzgran er vurdert til lav risiko (LO) i Norsk svarteliste, men våre funn indikerer at også lutzgran sprer og etablerer seg utenfor plantefelt som sitkagran på Vestlandet.
Våre kartlagte granforekomster innenfor 2x2 km-rutene overlappet til dels dårlig med kartet over sannsynlig forekomst av gran basert på fjernmålinger. De sannsynlige forekomstene er enten overestimert i forhold til de faktiske granforekomstene (Bodø) eller underestimert i forhold til re-elle forekomster (Tromsø og Balsfjord). For lokalitetene i Vestvågøy var det overlapp mellom sannsynlige forekomster og reelle granforekomster, men det var mange flere reelle gran-forekomster enn det som var estimert med fjernmålinger. | nb_NO |
