| dc.description.abstract | Eide, N. E., Flagstad, Ø., Andersen, R. & Landa, A. 2011. Fjellrev i Norge 2010. Resultater fra det nasjonale overvåkingsprogrammet på fjellrev. - NINA Rapport 628. 48 s. Fjellreven er Norges mest utrydningstruede pattedyr, og står oppført som kritisk truet på den norske rødlista. Til tross for fredning i 80 år har fjellreven i Norge vært i vedvarende tilbakegang, delbestander har dødd ut og store høyfjellsområder er nå uten ynglende fjellrev. Det nasjonale overvåkingsprogrammet på fjellrev ble etablert i sin nåværende form i 2003, i tilknytning til den første Handlingsplanen for fjellrev. Gjennom overvåkingsprogrammet for fjellrev kontrolleres kjente fjellrevlokaliteter årlig. Hi med registrert aktivitet av fjellrev, og hi i nærheten av aktive hi, blir prioritert for kontroll. Ved kontroll registreres aktivitet og yngling (både fjellrev og rødrev). Funn av ferske ekskrementer, hår eller annet egnet biologisk materiale blir samlet inn for DNA-analyse med tanke på å bestemme art (fjellrev eller rødrev), haplotype (for å sjekke eventuell farmrevopprinnelse) og individbestemmelse. Av 818 hi registrert under ”fjellrevmodulen” i ROVBASE 3.0 er 601 fjellrevhi. De øvrige er rødrevhi eller usikre med hensyn til opprinnelse. I 2010 ble det utført 756 kontroller på i alt 337 ulike revehi (fjellrev og rødrev). På 52 av disse hilokalitetene var det fjellrevaktivitet i løpet av vinteren, mens det på sommeren ble registrert fjellrevaktivitet på 30 hilokaliteter. Det ble registrert totalt 16 fjellrevynglinger i Norge i 2010 (15 dokumenterte og 1 antatt). Disse fordeler seg i de ulike fjellområdene som følger: Snøhetta/Dovrefjell (5), Børgefjell (6), Saltfjellet (1), Indre Troms (1), Reisa Nord (1), Ifjordfjellet (1), Varangerhalvøya (1). Utover sporadiske forekomster av fjellrev i Sør-Norge det siste tiåret, så ble de to største bestandene av fjellrev i Sør-Norge, Hardangervidda/Finse og Snøhetta/Dovrefjell, karakterisert som utdødd en periode. Utsetting av fjellrevvalper fra Avlsprogrammet har gitt en reetablering av bestanden i Snøhetta, med 5 ynglinger i det fri i 2010. Det er også satt ut mange valper i Finse/Nordfjella de to siste årene, uten at yngling har funnet sted. For Nord-Norge samlet synes tilstanden å være relativt stabil mht aktivitet og antall ynglinger. Imidlertid er flere delbestander svært små, og flere steder er det noe tilbakegang i registrert aktivitet og antall ynglinger den siste 10-årsperioden. Det er dessuten lange avstander mellom delbestandene, som kan være til hinder for utveksling av individer mellom fjellområdene. Den nordlige delen av den norske bestanden har også liten ”støtte” fra den svenske fjellrevbestanden, da hovedtyngden av aktivitet og ynglinger på svensk side er fra Borgarfjell og sørover. På landsbasis er det et tilnærmet stabilt antall fjellrev som årlig er dokumentert ved hjelp av DNA-prøver (53 individer i 2008, 50 individer i 2009 og 46 individer i 2010). Det ble imidlertid analysert dobbelt så mange prøver i 2010, og gjenfunnsfrekvensen på individnivå var følgelig langt større i 2010. Dette indikerer at den reelle fjellrevbestanden samlet sett har minket noe. Det nordlige og sørlige utberedelsesområdet har imidlertid hatt ulik bestandsutvikling i perioden. Mens antall fjellrev i de nordlige delbestandene er gjennomgående mindre, har det motsatte skjedd i sør. Den positive utviklingen i sør er en direkte konsekvens av en vellykket utsettingsstrategi og god overlevelse blant de utsatte revene. I henhold til DNA-analysene utgjør nå de tre sørligste delbestandene 40 % av totalbestanden i Norge, som er en betydelig økning fra <20 % i 2008. NØKKELORD : fjellrev, Alopex lagopus, yngling, bestandsovervåking, genetikk, Arctic Fox, Alopex lagopus, reproductions, monitoring, genetics | nb_NO |
