Inventering av järv 2017

Abstract

The Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet) and the Swedish Environmental Protection Agency (Naturvårdsverket) have co-developed standard methodology and guidelines for the monitoring of wolverines in Scandinavia, which have been implemented in both Norway and Sweden since 2014. To estimate size, and assessing trends, of the wolverine population in Scandinavia, wolverine reproductive areas (female territories) are annually surveyed during late winter and spring to register whether reproductions have occurred. The population size is estimated based on the number of wolverine reproductions that fulfil the criteria for Documented or Considered as certain reproduction. The monitoring of wolverine reproductions, and registration of data into the shared database Rovbase, is conducted by field staff from the County Administration Boards CAB (Länsstyrelserna) in Sweden and the Norwegian Nature Inspectorate (Statens Naturoppsyn) in Norway. In Sweden, the Sami villages (administrative units for reindeer herding) aid the CABs by reporting suspected den sites, which can then be evaluated in the field by CAB field personnel. During the 2017 census a total of 137 wolverine reproductions were registered in Scandinavia, a 27% increase compared to 2016. Of these, 97 reproductions were found in Sweden and 40 in Norway. This corresponds to a 67% increase in Sweden and a 20% decrease in Norway compared to 2016. Based on the number of wolverine reproductions during the last three years (2015–2017), the Scandinavian population size is estimated to 846 adult wolverines, defined as 1-year old or older (95% CI = 710–1067), which is similar to last year’s estimate for Scandinavia. Of the 846 wolverines, 324 wolverines (95% CI = 270–411) are estimated to be in Norway and 522 wolverines (95% CI = 409–696) in Sweden. The Norwegian part of the population has thus decreased with 7% and the Swedish part of the population increased with 5% in comparison to the estimated population size in 2016. The model used to estimate population size, i.e. extrapolate number of reproductions to adult individuals in the population, accounts for annual variation in reproductive success by using the average number of reproductions in the past three years.

Miljødirektoratet og Naturvårdsverket har utarbeidet felles retningslinjer og metodikk for overvåkingen av jerv som har vært gjeldende i både Norge og Sverige siden registreringssesongen 2014. Bestandsstørrelse og –utvikling for jerv i Skandinavia overvåkes ved registrering av ynglelokaliteter (revir) hvor det har blitt født ungekull i løpet av vårvinteren. Det gjøres en årlig beregning av bestandsstørrelsen som baseres på antall påviste ynglinger som er Dokumentert eller Antatt sikre ut i fra de felles skandinaviske overvåkingskriteriene. Jervynglingene overvåkes og registreres i Rovbase i hovedsak av feltpersonell fra Statens Naturoppsyn (SNO) i Norge og Länsstyrelsene i Sverige, som utfører feltkontrollene. På svensk side er samebyene i reinbeiteområdene aktive i rapporteringen av mulige hilokaliteter som personell fra länsstyrelsen deretter kvalitetssikrer i felt. I løpet av registreringssesongen 2017 ble det totalt registrert 137 ynglinger av jerv i Skandinavia, noe som tilsvarer en økning i antall ynglinger på 27 % sammenlignet med 2016. Av disse ble 97 ynglinger påvist i Sverige og 40 i Norge. I Sverige tilsvarer dette en økning på 67 % og i Norge en nedgang på 20 % sammenlignet med 2016. Basert på antall ynglinger i perioden 2015–2017 beregnes den skandinaviske bestanden i 2017 til 846 voksne jerver som er ett år eller eldre (95 % CI = 710–1067), noe som tilsvarer en populasjon på samme nivå som fjoråret for Skandinavia som helhet. Av de 846 jervene utgjør anslagsvis den norske delen av bestanden 324 individer (95 % CI = 270–411), og 522 individer (95 % CI = 409–696) i den svenske delen av bestanden. Den norske delen av bestanden er redusert med 7 % og den svenske delen er økt med 5 % sammenlignet med bestandsestimatet for 2016. Modellen som brukes i bestandsestimeringen tar hensyn til at både årets og foregående års reproduksjoner påvirker størrelsen på bestanden. Det gjennomsnittlige antallet påviste jervynglinger de tre siste årene brukes derfor som grunnlag for bestandsestimeringen fra antall ynglinger til antall voksne jerver i populasjonen.