| dc.description.abstract | Stokke, S. 2017. Hjortevilt på Nyhavna. Estimering av bestanden våren 2017 og mulige bestandsregulerende tiltak. – NINA Kortrapport 77. 16 s. A/S Norske Shell sitt landanlegg på Nyhamna ble i 2012 permanent innegjerdet. Innenfor gjerdet er det et friareal på ca. 1 km2 hvor en del rådyr og hjort ble innesperret når gjerdet var ferdigstilt. Etter innesperringen økte hjorteviltbestandene faretruende fort og det ble åpenbart at noe måtte gjøres for å unngå avmagring og sultedød på grunn av ressursmangel og stress blant dyra. Det ble derfor i løpet av årene 2014 og 2015 gjennomført uttak av hjortevilt i den hensikt å desimere bestandene av rådyr og hjort. Det ble tatt ut 35 rådyr og 2 hjorter. Imidlertid ble uttaksprosessen stoppet før alle dyra var tatt ut. Basert på observasjoner gjort under uttaket ble det antatt at det kunne være rundt 20 rådyr og 1 hjortehind innenfor gjerdet etter kalving i 2016. Med dette som bakgrunn ble jeg kontaktet av Shell for å vurdere hvorvidt dette estimatet var rimelig korrekt med tanke på videre uttak i 2017. For å vurdere bestandsstørrelsene anvendte jeg 3 ulike tilnærminger for å sikre en bredest mulig databasis som grunnlag for estimeringen: 1) observasjon, snøsporing og transekter, 2) registre-ring av dyremøkk i rektangler langs transekter og 3) nattransekt med hjelp av spotlys. Feltarbeid ble gjennomført i periodene 10 til 14 oktober 2016 og 20 til 23 mars 2017. Av disse tilnærmingene ble snøsporingen på nysnø vurdert til å gi det mest korrekte estimatet av bestandene fordi denne tilnærmingen eliminerer muligheten for gjentatte observasjoner samtidig som man har god kon-troll over dyrenes bevegelser. De andre tilnærmingene ble vurdert til å være underestimater av bestandene. Imidlertid ble barmarksobservasjonene kombinert med resultatet fra snøsporingen til å estimere kjønns- og alderssammensetningen for rådyrbestanden til å være 5 voksne råbuk-ker, 6 voksne rågeiter, 3 fjorårsbukker og 1 fjorårsgeit. Det betyr at det etter reproduksjon i 2017 kan befinne seg et 20-talls rådyr, samt en hjortehind, på friarealet innenfor gjerdet. Hjortehinden skaper ingen problemer i og med at den vil dø om noen år. Eventuelt kan man ta ut den for å utnytte kjøttresursen. Imidlertid har situasjonen for rådyra endret seg fordi det nylig er oppdaget at de kryper ut og inn under/gjennom bommene. Dette betyr at den totale tilgjengelige matressursen innenfor gjerdet ikke blir like kritisk begrensende for bestanden, faren for innavl reduseres og dyr kan vandre ut og derved redusere bestandstettheten. Omfanget av denne atferden er imidlertid ukjent, men det er sannsynlig at flere dyr over tid kan lære å passere bommene. Dette medfører at det vil være vanskelig å ta ut alle rådyra på en permanent basis fordi nye dyr vil kunne komme inn. Det synes derfor som om man har to muligheter når det gjelder forvaltningen av rådyrbestanden. Den første muligheten er å modifisere bommene slik at de blir ″rådyrsikre″ og ta ut alle rådyra og satse på at ingen kommer inn igjen over tid. Den andre muligheten er å la rådyra krype under/gjennom bommene, overvåke bestanden og ta ut dyr ved behov. Uansett hvilket valg man gjør kan det, som en ekstra forsikring, være lurt å bygge en enkel vegetasjonsdekket ″hjortevilt-trapp″ på innsiden av gjerdet slik at dyra kan gå opp til toppen av gjerdet og hoppe ned på utsiden. Slike trapper fungerer som en enveisport etter som dyra ikke kan anvende trappa for å komme tilbake innenfor gjerdet. | nb_NO |
