Første påvisning av den patogene soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) i Norge. Bruk av miljø-DNA for påvisning av fremmede arter

Abstract

Taugbøl, A., Dervo, B.K., Bærum, K.M., Brandsegg, H., Sivertsgård, R., Ytrehus, B. Miller, A. Fossøy, F. 2017. Første påvisning av den patogene soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) i Norge - Bruk av miljø-DNA for påvisning av fremmede arter - NINA Rapport 1399, 25 s. NINA har som del av et forskningsprosjekt finansiert av Miljødirektoratet samlet inn vannprøver fra 34 ulike dammer i Akershus og Buskerud for analyser av miljø-DNA. Formålet har vært å undersøke om DNA isolert fra vannprøver kan brukes til å anslå tetthet av stor (Triturus cris-tatus) og liten salamander (Triturus vulgaris) og å teste ut om metodikken kan brukes til fremtidig overvåkning av soppene Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) og Batrachochytrium salamandrivorans (Bsal), som parasitterer amfibier. Resultatene som omhandler salamanderenes miljø-DNA blir oppsumert i egen rapport. Ved bruk av artsspesifikke markører for Bd og Bsal i en digital-dråpe-PCR (ddPCR) ble det påvist Bd i fem lokaliteter i Akershus kommune. Lokalitetene dekker til sammen et relativt stort område fra nord på Nesodden og sørover mot Vestby, og vi mistenker derfor at Bd kan finnes i flere lokaliteter. Dammene har relativt lave konsentrasjoner av Bd, men ulike prøver tatt fra samme lokalitet gir samme prøvesvar. Vi finner ingen tegn til nedgang i salamanderpopulasjonene i de smittede dammene, men siden vi ikke vet hvor lenge dammene har vært infisert, er det for tidlig å si hvilken konsekvens denne soppen kan ha for våre salamanderarter. Hovedverten for Bd er antatt å være frosker, men vi har dess-verre ingen data på froskepopulasjonene i disse lokalitetene. Vi har så langt ikke påvist Bd i noen av vannprøvene fra Lier kommune. Dette kan tyde på at utbredelsen fortsatt er begrenset til Akershus, men vi vil presisere at negative prøvesvar ikke utelukker at Bd likevel finnes i noen av disse lokalitetene. DNA-konsentrasjonene vi finner i slike vannprøver er ofte lave, og vi vet per i dag ikke hvor mange infiserte dyr en dam må inneholde før vi får et signal i våre prøver. Alle dammene var negative for Bsal. Vi konkluderer med at miljø-DNA er en velegnet metode for å påvise patogener i vannmiljøer, og vi presenterer her den første påvisningen av Bd i Norge.

Taugbøl, A., Dervo, B.K., Bærum, K.M., Brandsegg, H., Sivertsgård, R., Ytrehus, B. Miller, A. Fossøy, F. 2017. Første påvisning av den patogene soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) i Norge - Bruk av miljø-DNA for påvisning av fremmede arter - NINA Rapport 1399, 25 pp. As part of a research project financed by the Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet), NINA has collected water samples from 34 different ponds in Akershus and Buskerud County for analysis of environmental DNA (eDNA). The goal of this research project was to determine if eDNA isolated from water samples could be used to estimate the population of the northern crested newt (Triturus cristatus) and the common newt (Triturus vulgaris), results that will be summarized in a second report. A second goal was to determine if this method could be used for surveillance of the pathogenic fungi Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) and Batrachochytrium salamandrivorans (Bsal) that parasitize amphibian skin. By using droplet digital PCR (ddPCR) and species-specific markers for Bd and Bsal, Bd was identified in five localities in Akershus County. These five ponds are distributed over a rather large area from the north of Nesodden to Vestby (see figure 2.1, infected ponds are marked with red circles) . Therefore, we suspect that Bd is spread over several more water bodies within this area. Although results from these samples indicate very low concentrations of Bd, the results are consistent between the different samples. We see no signs of a decrease in the salamander populations in the infected ponds. However, because we do not know how long these ponds have been infected, it is too early to comment on how this fungus is affecting these Norwegian salamander species. The main host for Bd is in actuality frogs, but we unfortunately do not have information on the frog populations in these areas. So far, there have been no positive samples from Buskerud county. This may mean that the spread of Bd is confined to the Akershus County. However, it should also be stressed that we can not exclude the possibility that Bd is present in unsampled localities. In addition, we are still unsure of how many infected animals must be in the water to obtain a positive result using ddPCR. This means that we may have ponds where Bd is present in very low concentrations that will still test negative with this method. All the ponds were negative for Bsal. From these results, we conclude that eDNA is a suitable method for identifying pathogens in the water environment, and we report the first identification of Bd in Norway.