Show simple item record

dc.contributor.authorGjelland, Karl Øystein
dc.contributor.authorFalkegård, Morten
dc.contributor.authorFoldvik, Anders
dc.contributor.authorBerg, Marius
dc.coverage.spatialNarvik, Nordlandnb_NO
dc.date.accessioned2017-09-11T07:16:27Z
dc.date.available2017-09-11T07:16:27Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.isbn978-82-426-3116-9
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2453940
dc.description.abstractGjelland, K.Ø, Falkegård, M., Foldvik, A. & Berg, M. 2017. Fiskebiologiske undersøkelser i Skjoma. Framdriftsrapport 2017. NINA Rapport 1389. 35 s. NINA har i en fire-års periode gjennomført ungfiskregistreringer og gytefisktellinger av laks og sjøaure i Skjoma. Det siste året har det også vært gjennomført gytegropundersøkelser. Våre viktigste funn var: 1. Basert på fire års undersøkelser synes overlevelsen fra egg til presmolt å være rundt 1.4 % for laks i Skjoma. Dette er lavt, men ikke så lavt som tidligere hevdet for vassdraget, og heller ikke lavere enn det som ligger til grunn for metodikken for beregning av gytebestandsmål. 2. Lav sommer- og vintervannføring er en kjent negativ faktor for produksjonen av ungfisk. I Skjoma er begge sterkt redusert etter utbyggingen. Lav vintervannføring har direkte konsekvenser som stranding av gytegroper, og utover dette har lav vannføring mer indirekte konsekvenser som skyldes økt konkurranse om leveplasser og næring for yngel på grunn av redusert tilgjengelig areal. 3. Lavt tørrstoffinnhold i fisken tyder på lavt energiinnhold, og at ungfisken er utsatt for energiavhengig dødelighet gjennom vinteren. 4. Smoltproduksjonsgrunnlaget for Skjoma gitt i boniteringsrapporten for Skjoma fra 2006 synes for lavt. Det bør arbeides aktivt med kvantitative modeller for å oppgradere estimatet for produksjonspotensialet, samt å kunne gi gode estimat på effekten av ulike tiltak for å bedre produksjonen av anadrom laksefisk i vassdraget. 5. Fredningstiltaket på laks fra 1997 har hatt god effekt, og laksebestanden har hatt en positiv vekst for alle undersøkte generasjoner. Gytebestanden har vært nær eller over gytebestandsmålet i 5 av de siste 10 årene. Men vi fant også indikasjoner på at en gytebestand på størrelse med gytebestandsmålet gir lite høstbart overskudd. Stor risiko for at gytegroper tørrlegges, lite vanndekt areal i perioder med lav vannføring og mangel på skjultilgang kan gjøre at tetthetsavhengighet for overleving av ungfisk av laks og ørret begrenser produksjonen av smolt på et relativt lavt nivå i Skjoma.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1389
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectlaksnb_NO
dc.subjectSjøørretnb_NO
dc.subjectKraftreguleringnb_NO
dc.subjectUngfisktetthetnb_NO
dc.subjectRekrutteringnb_NO
dc.subjectEnergetikknb_NO
dc.subjectOverlevelsenb_NO
dc.titleFiskebiologiske undersøkelser i Skjoma. Framdriftsrapport 2017nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber35 s.nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2297]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record