Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorArnekleiv, Jo Vegar
dc.contributor.authorHesthagen, Trygve H.
dc.contributor.authorSjursen, Aslak Darre
dc.contributor.authorSandlund, Odd Terje
dc.contributor.authorRønning, Lars
dc.contributor.authorBerger, Hans Mack
dc.contributor.authorMuseth, Jon
dc.coverage.spatialNorge, Norway, SØr-Trøndelag, Selbu, Klæbunb_NO
dc.date.accessioned2017-08-29T13:21:01Z
dc.date.available2017-08-29T13:21:01Z
dc.date.created2017-08-25T09:33:37Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.isbn978-82-8322-102-2
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2452256
dc.description.abstractI Selbusjøen med tilløpselver og i Nea med tilløpselver ble det gjennomført fiskebiologiske undersøkelser høsten 2016 på oppdrag for Statkraft Energi AS. I Selbusjøen omfattet undersøkelsen prøvefiske med bunngarn (Jensen-serien og nordiske oversiktsgarn) i strandsonen og på dypere bunnområder, og flytegarn i pelagialen. Det ble fisket i fire områder: Hammer-Neaoset, Fløneset, Tømra-Selbustrand og Brøttem (Klæbu). I hvert område ble det satt to utvida Jensen-serier (12,5-45 mm), to utvida Jensen-serier fordelt på to lenker på dypere vann, seks nordiske bunngarn (5-55 mm) enkeltvis og seks nordiske bunngarn fordelt påto lenker, samt ei lenke med fire flytegarn (Jensen-serien på 19,5-35 mm) og to flytegarn av nordiske oversiktsgarn. Fangstutbyttet er uttrykt som antall individ pr. 100 m² garnareal pr natt (CPUE), og som antall fisk pr. garnnatt på ulike maskevidder (Jensen-serien). Som en kompensasjon for tapt naturlig rekruttering, blir det i Selbusjøen hvert år satt ut 15 000 to-somrig ørretunger av Nea/Selbusjøstamme. Fisken har variert i størrelse mellom på ca. 100-145 gram. I Nea er det utsettingspålegg på 10 000 to-somrig ørretunger. Settefisken er merket, og forekomst av merket fisk i fangsten ble registrert. Totalfangsten på alle garntyper var 279 fisk fordelt på 85 ørret (30,5 %), 68 røye (24,4 %), 61 ørekyt (21,9) og 61 lake (21,9 % hver) og bare 4 gjedde (1,3 %). Utbyttet av ørret på Jensen-serien og Nordiske bunngarn var lavt, tilsvarende en CPUE på henholdsvis 1,9 og 1,9. Utbyttet av ørret på Jensen-serien var lavere i områdene i Selbu enn i Klæbu. Også utbyttet av røye på bunngarn i strandsona var svært lavt med en CPUE på 0,08 og 0,3 på henholdsvis Jensen-serien og Nordiske garn. For utbyttet av lake var tilsvarende CPUE 0,75 og 0,60. Utbyttet av lake økte noe på garn satt i dypområdene 12-50 m. I tillegg ble det fanget 61 ørekyt på Nordiske bunngarn satt i strandsona, tilsvarende en CPUE på 9,2-15,6. Flytegarna (Jensen-serien) hadde bra utbytte av røye på maskeviddene 26 og 29 mm med 5,7-8 fisk pr. garnnatt og maskevidde. På nordiske flytegarn ble det bare fanget to røyer. Totalfangsten av ørret var dominert av villfisk (70,6 %). Andelen settefisk var større i Selbu (område I-III, 34,5 %) enn i Klæbu (område IV, 18,5 %). Villfisken hadde lavere gjennomsnittsvekt (159 g) enn settefisken (365 g), mens lengdefordelingen viser stor andel villfisk under 25 cm. Aldersfordelingen var ganske lik mellom villfisk og settefisk, med størst andel 2+ i begge grupper. Det var bare to ørret over 500 g i fangsten. Veksten til ørret var god med en tilvekst på 6-7 cm pr. år (2-5 år), uten stagnasjon i veksten. Ørreten har sein kjønnsmodning, fem gytehunner var gjennomsnittlig 37,8 cm. Gjennomsnittslengden til 16 gytehunner fanget i sideelvene var 38,7 cm. Ørreten hadde middels god til god kvalitet vurdert fra kondisjonsfaktor og kjøttfarge. Røyas vekst var god de tre første årene, men veksten stagnerer ved 3 - 4 års alder og en lengde på 23-26 cm. Det var flest gytehunner i lengdegruppen 25-30 cm. Kvaliteten på røya var middels god. Det ble gjennomført et elektrisk båtelfiske i strandsona i Selbusjøen og nedre del av Nea. Resultatene indikerer at bestandene av både gjedde og ørret er tynne, mens det er stor tetthet av ørekyt. Det ble gjennomført elfiske og en vurdering av gyte- og oppvekstforhold i 11 sidebekker rundt Selbusjøen. Både årsyngel og flere årsklasser ørret ble funnet i alle bekkene, men i gjennomsnittlig lave tettheter. Det var potensielt gode gyte- og oppvekstforhold i de fleste bekkene, men ørreten møter konkurranse fra gjedde og ørekyt nederst. Det anbefales gjennomført habitattiltak i fem bekker og sperre for å begrense oppvandring av ørekyt og gjedde i fire bekker/elver. I Nea omfattet undersøkelsene elfiske på 13 stasjoner (strykstrekninger), samt i åtte tilløpsbekker. I tillegg ble det fisket med bunngarn i 10 terskelbassenger fordelt på tre soner (Heggsetdammen-Usma, Usma- Heggsetfoss kraftverk og Heggsetfoss kraftstasjon – Bogstadhølen). I hver sone ble det satt én utvida Jensenserien. I tillegg ble det satt seks Nordiske oversiktsgarn (5-55 mm). Som en kompensasjon for tapt naturlig rekruttering, blir det hvert år satt ut 10 000 to-somrig ørretunger av Nea/Selbusjøstamme. Fisken har i hovedsak variert i størrelse mellom ca. 80-100 gram. Totalfangsten av ørret på Jensen-serien og Nordiske bunngarn var 44 og 20 individ, tilsvarende CPUE på henholdsvis 4,3 og 7,4 individ. Villfisk dominerte klart i prøvefiskefangstene og utgjorde 81,3 %. I terskelbassengene ble det i tillegg fanget 24 ørekyt på Nordiske bunngarn (CPUE=8,9 individ), samt én lake. Villfisken i Nea blir betydelig eldre enn settefisken, med noe innslag av fisk på 5-9 år. Settefisken var i hovedsak to år, og med ett individ på åtte år. Elfiske i Nea viste til dels lave tettheter av både yngel og eldre ørretunger. Gjennomsnittlig tetthet var henholdsvis 7,1 og 7,9 individ pr. 100 m2. De høyeste tetthetene ble registrert på to stasjoner mellom Heggsetdammen og Usma med henholdsvis 17 vs. 25 yngel og 24 vs. 12 eldre individ pr. 100 m2. For ørekyt var gjennomsnittlig tetthet 18,2 individ pr. 100 m2. De høyeste tetthetene av ørekyt var henholdsvis 88 og 110 individ pr. 100 m2. Av tilløpsbekkene/elvene til Nea hadde Bogstadelva, Kalvdalsbekken og Mølnåa de høyeste tetthetene av ørretunger. Her ble det også fanget ørekyt, bortsett fra i Mølnåa Fangstutbyttet tilsier at Nea har en svært tynn ørretbestand, og det synes å ha avtatt i løpet av de siste 20- 30 årene. Det gjelder både i terskelbassengene og på strømstrekninger. Dette har trolig bl.a. sammenheng med økt sedimentering og konkurranse fra ørekyt. Denne karpefisken spredte seg til Nea i løpet av 1980- tallet. Det er nå foreslått nye biotopjusterende tiltak, noe som antas å gi en viss bedring av forholdene for fisk. Nea vil imidlertid ikke oppnå særlig høy fiskeproduksjon og bli en bedre sportsfiskeelv uten økt vannføring. Nedstrøms Heggsetdammen er det i dag er et pålegg om en minstevannføring på 1,5 m3/sek fra 1. mai til 1. oktober. Nåværende vannføring i Nea er en klar flaskehals for ørretproduksjonen både sommer og vinter. En økt vannføring relatert til dagens situasjon vil øke den naturlige rekrutteringen ved å bedre forholdene for oppvandrende gytefisk (økt konnektivitet), og bidra til at gytegroper ikke blir tørrlagt på vinteren. I tillegg vil det hindre at store grunne strykstrekninger bunnfryser, men blir produksjonsareal for næringsdyr og fisk. Vannføringen i deler av Nea er også påvirket av kjøringen av Nedre Nea kraftverk. Det er i en tidligere undersøkelse påpekt at utpreget uke- og døgnkjøring gjør at store områder blir tørrlagt og kan resultere i stor dødelighet hos ungfisk på grunn av stranding (Arnekleiv m.fl. 2006). Vannføringssituasjonen og minstevannføring i Nea bør derfor utredes nærmere og eventuelt tas opp i en vilkårsrevisjon. Her blir det viktig å påviseflaskehalser både mht. hydrologi og leveområder for fisken (jf. Forseth og Harby 2013). Settefisken i Nea synes i liten grad til å øke tallet på større ørret i bestanden. Ved prøvefiske i terskelbassengene ble det kun fanget to individ over 30 cm. Settefisken kan være uheldig for overlevelsen og veksten hos naturlig rekruttert fisk pga. konkurranse om plass og næring. Det vil også skje en uheldig genetisk innblanding dersom ikke stamfisken blir tatt fra Nea. Men uttak av stamfisk er også svært uheldig så lenge størrelsen på gytebestanden synes å være liten som i dag. Utsettingene bør derfor etter hvert avsluttes, og vi foreslår i første omgang å redusere de til 5000 individ pr. år (to-somrig). Det er viktig at fisken blir spredt mest mulig på den aktuelle strekningen. Det er behov for mer kunnskap om sportsfiskefangstene i Nea, både mht. andelen settefisk, fangststørrelse, genetikk og utbytte på ulike strekninger. Selbusjøen har i dag en tynn ørretbestand, og fangstutbyttet synes å ha avtatt betydelig de siste 20 årene, særlig i Selbu. Ørreten vokser imidlertid godt og det kan sannsynligvis være næring for en større bestand,særlig stor ørret som kan beskatte ørekyt. Både gjedde og ørekyt representerer en predasjonsrisiko og konkurranse om næring og plass for ørreten både i strandsona og nederst i mange av gyteelvene. Sannsynligvis er dødeligheten hos settefisken stor, men det var et større antall settefisk > 30 cm i Selbusjøen enn i Nea. Det var også en relativt stor andel settefisk (24 %) blant den større gytefisken kontrollert i sideelvene til Selbusjøen. Det vil være mulig å øke rekrutteringen med biotopforbedrende tiltak i mange av disse sidebekkene, samt tiltak for å redusere oppvandring av ørekyt og gjedde og eventuelt ta i bruk nye oppvekstarealer (Garbergselva). Grøttemselva, Stamneselva og Garbergselva er sideelver med et godt potensial for bedring av rekruttering. Også Bogstadelva i Nea har et betydelig potensial som gyteelv. Det er imidlertid usikkert hvor mye en kan bedre naturlig rekruttering med slike tiltak. På sikt bør målet være at utsettingene i Selbusjøen opphører, men i en overgangsperiode, mens en får på plass tiltak i sidebekkene, foreslår vi at det blir satt ut en redusert mengde settefisk, forslagsvis 10 000 to-somrig individ av Nea/Selbusjø stamme. Fisken bør spres i områder hvor gjedde er lite utbredt.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.relation.ispartofNTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport
dc.relation.ispartofseriesNTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport;
dc.subjectVassdragsreguleringnb_NO
dc.subjectfiskebestandernb_NO
dc.subjectørretnb_NO
dc.subjectrøyenb_NO
dc.subjectsettefisknb_NO
dc.subjectgarnfiskenb_NO
dc.subjectelfiskenb_NO
dc.subjectrekrutteringnb_NO
dc.titleFiskebiologiske undersøkelser i Selbusjøen og Nea med sideelver i 2016nb_NO
dc.typeReportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.source.pagenumber86nb_NO
dc.source.issue2017-2nb_NO
dc.identifier.cristin1488525
cristin.unitcode7511,3,0,0
cristin.unitcode7511,5,0,0
cristin.unitnameAvdeling for akvatisk økologi
cristin.unitnameLillehammer
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel